17 borehull på 200 meter hver skal halvere fyringsutgiftene til folkehøyskolen.
– Det er litt spennende i dag. Deler av anlegget har vært i gang, men det er i dag vi har satt datoen for åpning. Så får vi se hvordan det bærer av gårde, sier rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet til Birkenesavisa.
Gjennom året har det vært hektisk boreaktivitet på folkehøyskolens område på Birkeland. Det er boret totalt 17 energibrønner som hver strekker seg 200 meter under bakken. Sammen skal de hente grunnvarme og sørge for at folkehøyskolens mange bygg holder seg varme.
– Vi lever i troa på at dette går godt, og da er det hyggelig med en markering. Dette er oppvarming som tror vil vise seg å være bærekraftig, sier Reinertsen.
Tale i fyrrommet
Fra nyttår blir det forbudt å bruke fossil mineralolje til oppvarming av bygg, og det er i den forbindelse folkehøyskolen investerer i et varmeanlegg som utnytter bergvarmen.
– Det er ikke mange taler her nede i fyrrommet, men i dag er dagen for slikt. Jeg var ei stund i tvil om vi skulle klare det til datoen, men folk har stått på og nå ser det lovende ut, sier vaktmester ved skolen, Tor Inge Fidjeland.
Det er nok heller ikke ofte det observeres bløtkake nede i det gamle fyrrommet, men dette er dagen for slikt også. Det blir også tid til en seremoniell snorklipping, foran den gamle, grønne oljefyren, og de nye, lysegrå varmepumpene.
– Vi har testkjørt anlegget et par måneder, og så langt er virkningsgraden veldig god, sier Fidjeland.
SKROTES: Folkehøyskolen har vendt den gamle oljefyren ryggen, og installerer nye varmepumper som en del av det nye grunnvarmesystemet.
Halverer kostnadene
Systemet blir omtalt som omtrent vedlikeholdsfritt. Et par siler må renses, og det må fylles på vann. Ellers krever den daglige driften lite. Folkehøyskolen har også investert i varmtvannsberedere slik at grunnvarmeanlegget skal holde dusjvannet tilstrekkelig varmt.
– Jeg forventer at folkehøyskolen vil oppleve å halvere sine fyringsutgifter. Fasiten kjenner vi om tolv måneder, og da er det bare for lokalavisa å følge opp, sier Ole Brøtmet fra Robert Bosch Norge.
Firmaet han representer har levert varmepumper til prosjektet. I motsetning til vanlige luft til luft-varmepumper hjemme hos folk flest, så henter altså disse varme fra totalt 3.400 meter rør lagt i fjellet under skolen.
– Investeringen som skolen nå har gjort varer lenge. Borehullene er evigvarende, og når varmepumpene og de andre komponentene må byttes om kanskje 20 år, så er det bare en liten kostnad i totalbildet, sier Brøtmet.
Skryter av valget
Folkehøyskolen har ennå ikke konkrete tall på hvor mye investeringa har kosta. Dermed er det heller ingen tall på når prosjektet går i null. Men med en gang det er satt i bruk, kan de nyte godt av reduserte fyringskostnader.
– Rett over fyringsrommet her så sover det elever. Vi er jo i kjelleren av et av internatene. Der har gjort at vi har måtte tenke på støysvakt maskineri. Og det har vi fått, sier Fidjeland.
Prosjektet har stort innslag av lokale leverandører.
– Jeg setter pris på at folkehøyskolen bruker lokale folk, og det er gøy at man gjør jobben skikkelig når den først gjøres. Det er seriøse og flinke folk her på folkehøyskolen, og her bruker man en ressurs som er helt gratis og bare ligger klar i bakken, sier rørleggermester Jarle Håkedal.
Han er ikke den eneste som skryter av folkehøyskolens valg.
– Ja, det er flott at noen tar investeringa og går foran. Det kan gjøre at andre får opp øyene for samme løsninger, sier rådgivende ingeniør Leif Jonny Steinsland.
BLØTKAKE: Rørlegger Jarle Håkedal og Ole Brøtmet fra Bosch foreviger bløtkaka i kjelleren på internatet til folkehøyskolen. Vegg i vegg ligger skolens fyrrom som oppgraderes.
