Færre og større vindturbiner

ORIENTERING: Martin Westin fra RWE foran et utkast til plassering av vindturbiner på Oddeheia og Bjelkeberg.

Har redusert antall vindturbiner på Bjelkeberg og Oddeheia til 17. De blir over 200 meter høye.

– Endelig plassering avhenger av hvilken turbintype vi velger. Antallet er vi derimot sikre på, og det blir 17. Betydelig færre en hva vi søkte om som var 28, sier assisterende prosjektleder Martin Westin.

Han orienterte onsdag kveld om siste nytt vedrørende vindkraftverket på Bjelkeberg og Oddeheia. Siden sist har Eon blitt til RWE, etter at det i 2018 ble klart at de to konkurrentene kjøpte aksjer i hverandres selskap. Westin kan fortelle at det nå foreligger et utkast til plassering av turbinene innenfor konsesjonsområdet.

– Vi har tegnet inn syv turbiner på Oddeheia og ti turbiner på Bjelkeberg. Akkurat nå er det mest aktuelt med turbiner på fem megawatt hver. Høyden blir mellom 140 og 150 meter pluss turbinbladet på mellom 70 og 75 meter, sier Westin.

KART: Utkast til plassering av vindturbiner på Oddeheia. De røde strekene markerer konsesjonsområdet.

Mindre inngrep

Dermed blir totalhøyden på vindturbinene sannsynligvis rundt 225 meter. Utgangspunktet da prosjektet ble lansert var høyder rundt 175 meter. Westin forteller at de 17 vindturbinene mest sannsynlig bli like store.

– De ulike turbinene kan derimot stilles inn slik at de lager mindre støy og dermed mindre strøm. Når vi har redusert antall turbiner blir det betydelig mindre inngrep i terrenget, ikke minst fordi hver turbin trenger en oppstillingsplass, sier Westin.

RWE har som mål å gjennomføre flere samrådsmøter med lokale interessenter, og onsdagens møte var det første. Arbeidet i denne gruppa skal føre til en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan), som skal sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for godkjenning. RWE håper å sende inn denne planen i slutten av november.

Ambisiøs plan

– Det er ambisiøst å få planen inn før slutten av november, men det er målet vårt. Mye skal falle på plass, for NVE er tydelige på hva de forventer av en slik plan. Vi ønsker å ta en investeringsbeslutning 1. juni neste år, og starte anleggsarbeidet 1. juli, sier Westin.

I samrådsmøtet stiller Gyro Heia (Sp) og Anders Christiansen (Ap) fra politisk ledelse. Halvor Nes fra administrativ ledelse i kommunen. Daniel Nilsson, Kjell Rune Nakkestad og Westin fra RWE. Frank Nygård og Knut Aasmund Aamlid for naboene. Nils Gunnar Kylland og Leif Inge Sundtjønn for grunneierne. Wiggo Svendsen fra Motvind og Salve Eieland fra Birkenes idrettslag.

– Når vi deltar her er det for å få skadevirkningen minst mulige. Vi representerer allmennheten, og har engasjert oss mye. Vi håper på små skadevirkninger og et område som fortsatt er attraktivt for friluftsliv, sier Svendsen.

Han er kritisk til tidsplanen RWE legger til grunn, og tror det kan bli krevende å gjennomføre alle møtene så kjapt at selskapet rekker å sende inn MTA-planen før desember setter inn.

– Jeg synes tidsplanen er veldig optimistisk. Vi må ikke la kvaliteten gå på bekostning av RWEs behov for framdrift i prosjektet. De har jo litt slakk i andre enden, før vindkraftverket må være i produksjon, sier Svendsen.

Akkurat det avviser den lokale representanten fra RWE.

– Vi skal ha en god prosess, men vi har ikke noe slakk. Turbinene må starte sensommeren for å ta hensyn til innkjøring, sier Nakkestad.

DEBATT: Kjell Rune Nakkestad og Wiggo Svendsen under samrådsmøtet onsdag kveld.

Rust på Senumstad

Når det gjelder skjær i sjøen, forteller ellers representantene fra RWE at det er oppdaga rust på bærekablene på Senumstadbroa. Det arbeides nå med å avklare hva det har å si for bæreevnen. De største transportlassene inn i området er beregnet til å veie 140 tonn. Senumstadbroa er foretrukket transporttrase.

– Vi planlegger å frakte utstyret på båt til Vige i Kristiansand, og deretter på europaveien til Storemyr og opp til Birkeland. Førstevalget av turbinleverandør har derimot så store deler at man ikke kommer gjennom tunnelene, da må vi bruke havna i Lillesand, sier Nakkestad.

Dersom Senumstadbroa blir en flaskehals arbeider RWE med et alternativ noen hundre meter lengre nedstrøms i Tovdalselva. Der rager Tjærestrømsbroa over elva.

– Det blir i så fall en privat vei som ikke har samme samfunnsnytten som å oppgradere Senumstadbroa. Vi foretrekker derfor det siste. En byggetid av ny bro beregner vi til mellom åtte og tolv måneder, i tillegg til planlegging og godkjenning, sier Nakkestad.