Læreren som ble både folkehøyskolefrelst og malerfrelst.
– Hjelp, tenkte jeg, får jeg dette til? Vel, en får vel ta noen sjanser iblant og bare klaske til, sier Inger Lise Woie til Birkenesavisa.
Hun begynte på malerkurs helt fersk. Hun kunne ikke en gang tegne, men hun har tydeligvis fått det til med årene. Og det var alltid en liten utvei.
– Ja, Martin Birkeland var så raus at han ga meg lov til å slutte, dersom jeg ikke mestret det, sier Woie.
Det ble ikke nødvendig. Nå har hun utallige malerier som hun har produsert. Noen til hjemmet, mens andre har hun gitt bort i gaver. Veggene i huset i Kalvåsen prydes av selvlagde malerier, flere går i blått, eller i blåtoner.
– Ja, er veldig glad i blått for det gir en ro og harmoni med blått. En må få fram stemninga i bildet, og få fram lyset, det er viktig for meg, sier hun.
13 brød i uka
Inger Lise Woie bosatt på Birkeland, men vokte opp på garden Skjulestad i Austre Moland i en storfamilie med felles husholdning. Masse folk, masse mat og masse klemming, forteller hun.
– Det var forskjellige mennesker, men vi klarte å trives sammen. Farmora mi bakte 13 brød i bakerovnen hver torsdag. Det holdt ei uke, men var noe tørt på slutten, sier Woie.
Mor hennes kom fra Herefoss, og hun var av Knutson-slekta. Hennes morfar Karl Knutson var lærer, kirkesanger og organist og bror til Peder Knutson. På Herefoss var de avholdsfolk og målfolk, og partiet venstre sto sentralt i familien.
På Skjulestad var det høyrefolk. Hennes oldefar satt på Stortinget i 1905, og partiet høyre gikk i arv. Det var mye diskusjoner når alle var samla, men ingen ble uvenner av den grunn, husker hun.
Ut for å undervise
– Jeg tror det var vi barna som var limet i familien. Vi jobba masse med gresset, vi tynna og henta kyrne hjem klokka fire da de skulle ha mat og melkes, sier Woie.
I 1968 til 1970 gikk hun på lærerskolen i Kristiansand, og tok kristendom som hovedfag.
– Etter utdanninga ville jeg ut. Først som lærer i Hurdal, og seinere to år på Kjelsås. På Bjerkely folkehøyskole i Solør var jeg ei stund. Jeg trodde ikke folkehøyskole var noe for meg, men så ble jeg folkehøyskolefrelst, sier hun, og ler.
På den tida fikk hun og mannen sitt første adoptivbarn, Inger Therese fra Bangladesh. Etter henne fulgte Anne Borghild fra samme land, og så kom Ingeborg fra India. De ble tatt imot med åpne armer i familien, forteller Woie.
– Så den dag fikk jeg se et bilde av en åtte år gammel gutt fra Russland, og da visste jeg bare at han skulle bli min sønn, og slik gikk det, sier hun.
Flerkulturelt møte
Etter hvert kom familien til Birkeland, og hun fikk jobben etter Eldrid Åmland som lærer på Birkeland folkehøyskole. Hun fikk en klasse med elever fra 15 ulike land.
– Det var mange spennende kulturer, og ett år hadde jeg vel 30 elever. Det var en miks av jurister, leger og analfabeter. Jeg tror alt jeg lærte i barndommen om å respektere og tolerere andre hjalp meg godt, sier Woie.
– Forskjellige religioner møttes?
– Ja, muslimer, hinduer og kristne. De måtte lære seg respekt for hverandre. Jeg sa «ikke døm folk så raskt, det er alltid ei forklaring», sier Woie.
