Gikk tur med hunden da steinspranget traff ham i hodet.
– Jeg var ute på tur med Santo og vi labba oppover mot Røynås som vanlig. Så hørte jeg bare et brak. Jeg titta opp, og så ei steinblokk løsne. Den traff en fjellknaus lengre nede, og knuste i flere små biter. Det var som en kraftig haglskur, sier Ole-Kalmar Karlsen til Birkenesavisa.
Torsdag ettermiddag ble han truffet av steinspranget langs Røynåsveien. Han kom fra det hele med en hjernerystelse og en sprukken finger. Noen dager senere er høyre side av panna fortsatt plastret.
– Sammen med hunden er jeg her nesten daglig. Selv om det er avsidesliggende så er det ganske mange som kjører her. Det er både mye biler og ungdom på moped. Jeg tør knapt tenke på hva som kunne skjedd om et kjøretøy i fart ble truffet av en av de største steinene, sier Karlsen.
Han ringte selv til nødtelefonen torsdag, men han husker ikke hva han fortalte. Et eldre ektepar tok vare på ham fram til ambulansen kom til stedet. Det er han takknemlig for.
LETTERE SKADET: Ole-Kalmar Karlsen ble bare lettere skadet når steinene kom flyvende.
Store steiner
Flere steiner på størrelse med en fotball eller to ligger i grøfta under fjellskrenten. Kanskje veier de 30 kilo, kanskje veier de mer. På andre sida av veien ligger det også en tilsvarende stein på utsida av autovernet. Kjæresten Tina Stangstuen forteller at det ble funnet blod på denne, sannsynligvis fra Karlsens finger.
– Hadde denne truffet meg i hodet, så kunne jeg nok ikke stått her i dag, sier han.
Klokka 15.07 på ulykkesdagen meldte veitrafikksentralen at fylkesvei 229 Røynåsveien var stengt på grunn av steinras. Klokka 16.59 ble den meldt åpen for fri ferdsel etter opprydning.
– Jeg ble litt paff da jeg hørte veien ble åpnet igjen samme dag. Det ligger fortsatt stein i fjellskrenten som ikke har falt ned. Det er rimelig spesielt om noe ikke blir gjort. Veien er smal, og fjellet er høyt. Jeg er sikker på at de kommer til å falle ned mer stein seinere, sier Karlsen.
Ikke komfortable
Han legger til at han ikke er noen ekspert på verken fjell eller stein, men frykter det vil komme ned noen overraskelser når det regner, eller frosten tar til.
– Jeg er ikke veldig komfortabel med å gå her. Jeg ser konstant etter flygende steiner, sier han.
Når vi nærmer oss rasstedet til fots, er kjæresten og hunden et par titalls meter foran. Santo er som vanlig ivrig. Han ble ikke skadet torsdag.
– Vær litt forsiktig nå, Tina, sier Karlsen med bekymring i stemmen.
Det faller ingen steiner under besøket, men de to er ikke trygge på fjellet. Fra krysset ved riksvei 41 og et langt stykke oppover, er det tydelig at det er ganske vanlig med steinsprang. Både i grøfta og oppover fjellskråninga ligger små og store steiner.
–På ulykkesstedet ble det sagt at han hadde englevakt. Veien burde ikke åpnes før det er ordnet opp i situasjonen, sier Stangstuen.
Har en plan
– Geologen som undersøkte fjellet sier at det er behov for å sikre to steinblokker, samt spettrenske fjellet. Det vil bli gjort med det første, sier Trond Heia til Fædrelandsvennen.
Han er prosjektleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, og sier til avisa at han ikke er kjent med at det tidligere har rast på stedet. Heia forteller om et jordholdig fjell med mange sprekker, og legget til at steinspranget trolig ble forårsaket av mye regn over en kort periode.
STORE: Noen av steinene er til dels store. Tina Stangstuen og Ole-Kalmar Karlsen med hunden Santo.
