Ytterst få mennesker i Birkenes påsto de ikke kunne fordra komper. Disse var stort sett innflyttere, og mange fikk problem med integreringa.
Bygdemusèet inviterer til kompemiddag med kåseri av Bjarne Bjorvatn i Knutsonsalen neste søndag, rett etter kjerkekaffien. Bjorvatn er medlem i Froland Kompelaug og vil kåsere og filosofere over den Sørlandske kompa. Det er påmelding til dette arrangementet.
Bjorvatn røper her litt av det han skal snakke om på Kompefesten: Komper heter de her hos oss, men kjært barn har mange navn. Noen steder lokker en med raspeball, klubb, raspekake, komle, kløbb, kump, potetball, klot eller ball. Kompeliknende retter blir også servert i utlandet: I Sverige i form av palt eller kroppkaka, i Tyskland som knødel, og i Italia som gnocchi. Men alle disse matrettene er basert på poteter blanda med vetemel til en ballforma deig som saltes lett, og siden kokes i vann eller kjøttkraft.
Sørlandske kompevarianter inneholder gjerne en «dott», det vil si en kjerne av små kjøtt- eller fleskebiter, og serveres ofte sammen med kokt kålrabi. Men variasjonen er stor. I mine barneår på Birkeland kunne jeg med bind for øynene avgjøre hvem jeg besøkte, bare basert på kompesmaken og tilbehøret på tallerkenen. Noen komper var store som kraftige knyttenever, andre kunne trykkes heile inn i kjeften, noen var faste i konsistensen, andre lause. Også tilbehøret varierte. Enkelte sterkt compophile forlangte mengder av smelta smør, sukker og tyttebær på tallerkenen, mens andre brukte bare smør, eller foretrakk stekt flesk med rikelig flåt.
Oppskriften på familiens komper var den gang nedarva og litt hemmelige. Mine venner meinte uten unntak at deres komper var best. Og når det ble servert komper, var det alltid fest. Ytterst få mennesker i Birkenes påsto de ikke kunne fordra komper. Disse var stort sett innflyttere, og mange fikk problem med integreringa.
Ettersom denne retten krever rikelig tilgang på poteter, ble komper vanlig mat først et stykke inn på 1800-tallet. Men retten ble raskt populær, ikke minst fordi komper gav mye næring uten å tære så mye på det dyrebare melet. Under siste verdenskrig, da det var strikt rasjonering på alle matvarer, klarte bøndene omkring i bygdene å arrangere kompelag på illegale poteter. I de dager gikk det gjetord om den som i vitners nærvær hadde spist flest komper i ett måltid.
Om dere kommer til kompemiddag på Grasham den 22. september omkring klokka tre, får dere smake førsteklasses, kortreiste og velsmakende komper basert på legale poteter, og knadd med kjærlige, velvaska og økologiske hender. Da vil dere også få vite navnet på bygdas store, men nå ukjente sønn, mannen som på 1930-tallet spiste 12 normalstore komper i ett måltid. Og overlevde. Alle kompeglade Birkenesinger er velkommen til Kompefesten på Grasham. Påmelding skjer til bestyrer Frode Borø Svaland eller Inger Birkeland Slågedal.
Inger Birkeland Slågedal
