Å se boplassen til Anne Marie Tverdalen der inne i tette granskogen mellom fjell og stein var som å komme tilbake på steinaldernivå.
Torsdag 5. september fikk en 28-tallig seniorgruppe stifte bekjentskap med denne primitive boplassen i Tverdalen. Et dalføre som fra ei bratt ur opp fra Dalane strekker seg innover retning Risbu. I et firkantet rom, ei stue, avgrenset av en loddrett fjellvegg, en stor stein og en murt vegg med tak over bodde Anne Marie Tverdalen med mann og barn og dertil et par sauer i mange år.
Det var ei dør inn til rommet, og lyset kom gjennom ljoren i taket. Mens vi sto der, fikk vi høre historien om denne helt spesielle kvinna skrevet ned av Gunhild Heimdal Dalane og lest opp av Vesla Feten, datter til Gunhild.
Bare noen få glimt blir gjengitt her: «Anne Marie ble født i 1835 og døde i 1927. Hun synte uvanlige krefter, var sterk som en bjørn hette det, og var arbeidsom på mange ulike måter. Blant annet dro hun frem ved til kolmila, løftet grisen opp i bingen, dyrket poteter og korn, plantet kirsebærtre, bærbusker og blomster under fjellet, anla kjøkkenhage med fine gulrøtter og neper, slo graset med sigd, solgte høy som hun bar ned til Dalane og så videre. Til tross for et uvanlig hardt arbeidsliv, ble Anne Marie 92 år gammel».
Vi seniorer måtte bare beundre denne sterke kvinna for alt hun utrettet i livet under særdeles primitive forhold.
På tilbaketuren rastet vi ved Risbu med den loddrette fjellveggen like foran oss. Det ble fortalt om en svært hausen mann som vinterstid satte utfor dette fjellet på ski i tre meters dyp snø og klarte seg visstnok bra. Marsjen fortsatte til Ånnesland der bilene sto parkert, og vi skiltes med nye inntrykk fra en svunnen fortid.
Knut Geir Aas