Alt ligger til rette for utfoldelse i ny idrett i området ved Valtjønn.
– Frisbeegolf er for alle, sier Knut Rune Jahnsen, lærer ved Valstrand skole.
Etter at han nylig bygde bane ved skolen, gjelder det også for birkenesinger.
Det kom som lyn fra klar himmel da Bjørn Joar Esperås i kommunen tilbød Jahnsen tre frisbeegolfkurver. Kurvene det er snakk om er ganske dyre, så læreren ble fra seg av begeistring da kommunen ville finansiere dem.
– Jeg var i gang med å bygge banen få sekunder etter at Bjørn Joar hadde gått, sier han.
KASTETEKNIKK: Ungdomsskolelæreren viser fram teknikken for et bra frisbeekast. Her står han ved en utkastpost der man begynner på banen.
Sunt å holde på med
I nærområdet rundt skolen finner man nå fire kurver, men snart blir det kanskje fem.
– Da folkehelsetjenesten hørte at vi hadde bygd bane, syntes de det var et så bra tiltak at de hadde lyst til å finansiere to kurver til, forteller Jahnsen.
Da vil banen bli litt ombygd og noen kurver kan bli byttet ut. Han oppfordrer uansett alle og enhver å ta seg en tur eller flere opp til Valstrand for å prøve ut den nye banen.
– Det er veldig sunt å drive på med. Du kan bruke det som et supplement til den vanlige treninga og bare ut å kose deg, eller så kan du ta det et steg videre og gå over til speedgolf, der du løper mellom postene, forklarer han.
For alle
Frisbeegolfbanen ved Valtjønn er for alle som vil bruke den, men i skoletida er den ment for elevene ved skolen. Dette var også en betingelse fra kommunen da de kom med tilbudet: At banen kunne brukes av elever i skoletida, og være åpen for spill på kveldstid.
– Det som er genialt med frisbeegolf er at det passer for alle, enten du er seks eller 86 år gammel, uansett kjønn eller kroppsfasong, så er det gøy å spille. Man trenger heller ikke å ha noen forkunnskaper eller fysiske forutsetninger for å kunne holde på, sier læreren.
FORELØPIG DISKGOLFKART: Banen vil snart bli bygd om og utvidet. – Man trenger ikke å spille akkurat sånn som banen står. Man kan begynne på andre steder eller ta kurvene i en annen rekkefølge hvis man har lyst, understreker Jahnsen.
Bratt læringskurve
Hans egen interesse for frisbeegolf begynte for snaut ett år siden, og nå er han styremedlem i frisbeegolfgruppa i Lillesand.
– Jeg har en bror som har spilt i ti år, og jeg har vært med noen ganger, men aldri aktivt, bare for gøy, forteller Jahnsen og opplyser at det er veldig typisk for sporten at man har en bratt læringskurve.
– Man lærer fort. Det gjør det jo litt ekstra gøy, og jeg har spilt masse siden i fjor sommer, forteller gymlæreren, og legger til:
– Litt av håpet mitt med denne banen er jo at de som går på skolen her, og spesielt de som kanskje faller litt utenfor det tradisjonelle idrettstilbudet i kommunen, kan bruke banen aktivt.
Fakta om frisbeegolf
Diskgolf, også kaldt frisbeegolf, er en sport som begynte på 60-tallet og har de siste årene blitt en av idrettene som vokser raskest.
Diskgolf blir spilt i over 40 land, og det er rundt 115.000 registrerte spillere på verdensbasis.
Diskgolf er en sport der man, i likhet med golf, skal prøve å treffe et hull, eller en kurv, med færrest mulig kast fra et spesielt utkasts punkt. Man kan legge til ulike hindre i banen, for å gjøre det litt vanskeligere.
Det finnes over 7.000 registrerte baner i verden og cirka 150 i Norge. Banene består vanligvis av 18 eller 9 hull.
Diskene man bruker i frisbeegolf er mindre og tyngre enn vanlige frisbees. En disk veier vanligvis mellom 120 og 180 gram og er 20-23 centimeter i diameter og man kan bruke forskjellige typer disker alt ettersom hva man vil frem til. Det finnes for eksempel disker som er laget for å gå lengre hvis man skal kaste langt.
