Den norske bilparken blir stadig mer elektrisk. Men på sjøen finnes det knapt en eneste fritidsbåt som går på strøm.
Folk kommer langveisfra til båtutstillingen «Sjøen for alle» på Østlandet, som for mange markerer starten på båtsesongen. På parkeringsplassen utenfor årets utgave var det naturligvis tett med elbiler, og som et ekstra bevis på elbilbølgen i Norge brukte Tesla deler av området til lagring og kundelevering av Model 3.
Den elektriske stemningen på parkeringsplassen sto i sterk kontrast til det som foregikk i messehallen, der rundt 300 båter og et stort antall båtmotorer ble vist fram til de besøkende.
Mens det er ventet at elbilsalget i år vil passere en markedsandel på 50 prosent, var det én elektrisk båt i messehallen – en prototyp som kanskje vil bli produksjonsklar til høsten. I tillegg ble det vist fram en nederlandsk snekkeaktig båt som var klargjort for elmotor, og det fantes én stand med elektriske påhengsmotorer.
– Elbiler har slått an på grunn av insentiver som blant annet avgiftskutt. Båter har ingen støtteordninger, og en el-installasjon i for eksempel en seilbåt er dyrere enn en dieselmotor, sier Leif Bergaas, daglig leder i båtbransjeforbundet Norboat.
Stort utslipp
Statistisk sentralbyrå regner nå ut utslippstall også for fritidsbåter. I 2017 slapp diesel- og bensinfritidsbåter ut til sammen 530.000 CO2-ekvivalenter.
– Det er mer enn fergene slipper ut. Det har ikke vært gjort noe arbeid mot fritidsbåtsegmentet når det gjelder utslipp tidligere. Men nå har det så vidt begynt å bevege seg, noe må jo gjøres. Med elbåter vil det jo også bli triveligere langs kysten, med mindre støy- og eksosforurensning, sier Henrik Torgersen, som var med på å starte Elbåtforeningen i 2017 etter mal av Elbilforeningen.
Det trengs mye energi for å skyve en båt gjennom vannet, mye mer enn for å få en privatbil til å rulle borte over asfalten. Torgersen mener båter har samme utfordring som busser og lastebiler: problemet med å lagre nok energi i batteriene.
Rekkevidde
På «Sjøen for alle» var det én produsent, VM Boats fra Litauen, som viste fram en dedikert elbåt. Dette var en prototyp på en 9 meter lang bruksbåt med en batteripakke på 60 kilowattimer.
– Vi planlegger å få båten ferdig i løpet av april for så å gjøre tester. Så skal vi sette den i produksjon. Produksjonstiden er rundt seks måneder avhengig av spesifikasjoner, sier Šarūnas Danilavičius, eksportsjef for selskapet.
Han regner med en rekkevidde på 4 timer i 6 knops fart, kanskje noe mer. Danilavičius sier båten vil bli dyrere enn en tilsvarende båt med konvensjonell motor.
– Fritidsbåtmarkedet i Norge dreier seg hovedsakelig om båter fra 4 til 9 meter. Dette er hurtiggående dagsturbåter med påhengsmotor. Det kreves enorm kraft for å få dem i plan. Det blir som en elbil som gir bånn gass opp en lang bakke, sier Bergaas i Norboat.
Tror det vil komme
Han påpeker også at en planende båt er sensitiv for vekt. 50 til 100 kilo ekstra, som batterier vil innebære, påvirker båtenes egenskaper.
Samtidig er ikke Bergaas i tvil om at elbåter vil komme, og at det kan skje fortere enn vi kan forestille oss i dag.
– Det er mange som prøver ut løsninger med hybrider i dag, men så lenge det er lov med konvensjonelle motorer, og de er forholdsvis rimelige, vil folk trolig velge det, sier han.
Fred og ro
Torgersen i Elbåtforeningen mener eldrift kan passe bra i seilbåter og mindre motorbåter som brukes til dagsturer.
– Seilbåter kan regenerere strøm fra propellen når man går for seil. Dette er dessuten ikke båter som skal gå fort for motor. Lading er heller ikke noe problem i utgangspunktet. Man kobler gjerne båten til strømnettet når man overnatter ved en brygge uansett. På sikt blir det behov for mer ladekapasitet på marinaene.
Torgersen mener at noen få fartsglade, av de 600.000 med motorisert fritidsbåt i Norge, får uforholdsmessig mye oppmerksomhet.
– Båtlivsundersøkelsen 2018 viser at 90 prosent setter mest pris på natur, fred og ro når de er ute med båt. Denne store majoriteten vil sette pris elektrifiserte fritidsbåter, sier han.
Hydrogen
De mest forurensende fritidsbåtene, med store motorer og mange hundre liter drivstoff om bord, trenger mer energi om bord enn det som kan lagres i batterier per dag.
– Løsningen er hydrogen. Derfor må fritidsbåtene med i den nasjonale transportplanen for hydrogen. Og det er viktig med incitamenter. Dette skaper et marked, og da kommer leverandørene. Akkurat som med elbilene, sier Torgersen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener det er bra at det jobbes med å utvikle fritidsbåter med lavere utslipp.
– Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet skaffe mer kunnskap om utslippene og mulighetene for utslippskutt fra all båttransport, inkludert fritidsbåter, for å få oversikt over hvilke tiltak som kan virke. Enova har foreløpig ingen egen støtteordning for ladestasjoner for elbåter eller hydrogenpumper i marinaene, sier Elvestuen.
Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet sier Regjeringen ikke har vurdert støtteordninger for elektriske fritidsbåter.
Morten Abrahamsen
