«Jeg velger meg april – i den blir somren til» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et av diktene sine.
Sommeren må vi vente på en stund til, men virkelig våridyll fikk vi 24 seniorer oppleve torsdag 4. april på vår vandring fra museet på Tveide opp den bratte lia mot Tveideåsen. Snøen var forsvunnet for godt. En del plussgrader i løpet av senere tid hadde skutt fart i alt biologisk liv. Knopper på busker og trær ville snart springe ut og nye grasspirer etter hvert gjøre markene grønne.
«For en herlig tid»! tenkte vi alle da vi observerte noen eksemplarer av blåveisen opp i lia. Den krever en spesiell biotop som den finner her i skråningene mot Tveideåsen. Guiden vår, Ole Aasen, fortalte at vi fulgte den gamle vestlandske hovedvei oppover skogen.
Veien, som ble åpnet julaften 1789, ble bygd etter fransk prinsipp i rett strekning over koller og hauger og unngikk dermed kurver og svinger. Av den grunn ser vi mange høye og flotte forseggjorte murer som veien ble anlagt på. Lenger oppe i kleiva møtte vi den gamle postveien som gikk rett opp lia et stykke bortenfor. I gammel tid var denne kun ridevei for postmann med hest.
Vel oppe på toppen av den lange og forholdsvis bratte lia kom vi til et veikryss. Vestlandske og postveien fortsatte til venstre, og vi tok inn på en avstikker mot høyre retning Kvieråsen. En bred skogsvei, – greit fremkommelig bortsett fra 20 meter med vannpytter og søle, – førte oss frem til toppunktet 159 meter over havnivå. Kvieråsen er en av toppturene i Birkenes med postkasse og bok som denne dagen ble supplert med 24 navnetrekk før vi hadde matpause i bakken ved Gunhilds hytte like ved. Hytta ble satt opp i 1944 og opp gjennom årene mye benyttet som turmål for speiderne i bygda.
Etter en lang hvilepause i vakkert vårvær, gikk hele flokken frem igjen til toppunktet for å bli foreviget. Her sto vi samlet på kanten av en høy og nærmest loddrett fjellskrent ned mot tett skog. Det var nesten slik at noen kvidde seg for å stå her, men du verden for en utsikt, – helt konge!
Herfra kunne vi speide mot Berse, Birkeland og barneskolen til venstre, Natveitåsen byggefelt rett foran, Vassbotn like under oss og Skaftåsen og Tveide-grenda til høyre.
Mette, uthvilte og med mektige synsinntrykk var vi klare for tilbaketur som gikk samme rute ned til våre parkerte biler. Litt diskusjon om lengda på veien vi hadde tilbakelagt ble det, men vi stolte på resultatet til fotografen vår, Thorbjørn Slaastad, som hadde kommet frem til 2,46 kilometer. Men ingen var i tvil om at turen var vellykket!
Knut Geir Aas
PÅ TUR: Veien går oppover.
