I februar ble han norgesmester, nylig tok han den 40 år gamle kretsrekorden. Nå går Kenneth Bjorvatn for verdensrekorden i lengde uten tilløp.
– De centimeterne som kommer nå er jo de hardeste, men gjør jeg de rette tinga og trener hardt, så skal det være fullt mulig. Jeg har i alle fall troa på meg selv, og dét er det viktigste, sier Kenneth Bjorvatn til Birkenesavisa.
Han overraska alle da han dukka opp fra intet og tok NM-gull innendørs i februar med et hopp på 3 meter og 31 centimeter.
– Det var veldig gøy, men det i Grimstad var enda gøyere, sier 21-åringen fra Flå i Birkenes.
Han sikter til treningsstevnet i Sørilds nye friidrettshall for et par uker siden. Der hoppa han tre meter og 46 centimeter, satte ny personlig rekord med 15 centimeter og sletta den nær 40 år gamle kretsrekorden på 3,42 meter.
– Du er jo allerede norgesmester – hvorfor var kretsrekorden så viktig?
– Det er jo for å nå målene mine. Nå kan jeg se videre mot neste mål som er verdensrekorden, sier 21-åringen uten å blunke.
Klokkertro på lillebroren
Når vi sier at han overraska alle ved å ta NM-gull, så er det en sannhet med modifikasjoner. 21-åringen har nemlig en storebror med urokkelig tro på lillebroren sin.
– Jeg har alltid hatt trua på Kenneth. Han har et helt vanvittig talent. Det sier seg i grunnen sjøl, når han ikke har deltatt i friidrett i voksen alder, og så stiller opp og blir norgesmester i første stevne, sier Jan Erik Bjorvatn, og legger til:
– Stille lengde er riktig nok ikke den største grenen, men han som kom på andreplass reiste tross alt fra Tyskland for å delta, så det er litt prestisje i det.
Storebror Jan Erik fungerer som trener for lillebroren.
– Jeg hjelper ham litt, kommer med råd og tips, men han er i grunnen veldig flink til å styre seg sjøl, sier 28-åringen.
Han drev selv med friidrett i tenårene. Etter hvert fatta han interesse for å bli trener, tok idrettsutdanning, og nå jobber han som gymlærer i Vennesla. Og trener og veileder lillebroren på fritida.
GULLHOPP: Trener og storebror Jan Erik (t.h.) og treningskompis Markus Bergstøl konstaterer at Kenneth Bjorvatn har små problemer med å hoppe like langt på trening – uten oppvarming – som han gjorde da han tok NM-gull i februar. Under klubbstevnet i Grimstad, hvor kretsrekorden ble sletta, hadde han et hopp på over 3,50 meter, men måtte støtte seg med en hånd i landinga.
Må til Lillesand
Birkenesavisa møter brødreduoen sammen med kompis og treningskamerat Markus Bergstøl (21) i Holta idrettspark i Lillesand. Hit må Kenneth Bjorvatn for å trene hopp. Han har ei hoppegrop i hagen hjemme på Flå, men den er ikke preparert for sommeren ennå.
Han skulle gjerne trent i Birkenesparken, men hoppegropa der er fortsatt dekka av snø, så da blir det Holta. Vårsola er gått ned, og det begynner å bli småkjølig. Norgesmesteren kommer i joggebukse, t-skjorte og ytterjakke, kjemisk fri for sponsormerker. På beina har han slippers.
Vel framme ved hoppegropa sparker han av seg slippersene, trekker av seg sokkene, drar sammen en liten sandhaug ved satsplanken og begynner å hoppe.
– Jeg liker best å hoppe barbeint. Da får du bedre følelse med underlaget, forklarer hopptalentet.
Han klager ikke på de spartanske treningsforholdene, men takker ikke nei hvis en eller flere av bygdas bedrifter skulle ha lyst til å sponse ham på veien mot verdensrekorden.
Over 3,30 meter
De første oppvarmingshoppene måler rundt 3,20 meter, men etter å ha snørt på seg joggeskoene lander han på over 3,30 meter.
– Det er litt kaldt. Hadde det vært tjue grader og sol, så hadde kroppen og føttene fått mer varme. Da hadde det nok gått lenger, unnskylder Kenneth seg.
Her finner vi det betimelig å minne om at gullhoppet i NM i februar målte 3,31.
– Det er jo helt vanvittig, kommenterer storebror Jan Erik.
Under klubbstevnet i Grimstad hoppa han sjøl over 2,90, et temmelig anstendig resultat i stille lengde. Lillebror hopper 40 centimeter lenger. Uten oppvarming.
– Jeg tror jeg har talent for dette. Jeg må jo ha det når jeg hopper så bra uten noe særlig trening. Jeg har lange bein, og har nok en kroppsbygning som egner seg for hurtighet og spenst, sier Kenneth nøkternt.
STØTTEAPPARATET: Det er både sosialt og praktisk å ha selskap på treningene, synes Kenneth Bjorvatn, flankert av storebror Jan Erik (t.v.) og kompis Markus Bergstøl.
Seks ganger i uka
10 til 15 hopp seinere er hoppøkta over, og 21-åringen tar noen korte sprintdrag før trioen setter kursen for Brønningsmyr og Lillesand Fitness, hvor styrketrening står på programmet.
– Jeg trener som regel seks ganger i uka, mest for å øke eksplosiviteten i beina, men jeg trener alt mulig, egentlig, forteller Kenneth Bjorvatn.
Etter NM-gullet har han gått mer inn for å plukke centimetere i hoppegropa.
– Jeg trener mye på å hoppe i sand og forbedre teknikken. Alt kan forbedres, egentlig, styrken i beina, eksplosiviteten, alt, tror 21-åringen.
Sletta skolerekorden
Han drev aktivt med friidrett som barn, men hevder at han ikke var noe talent i noen øvelse. I 9. klasse tangerte han storebror Jan Eriks skolerekord i stille lengde på Valstrand skole på 2,85 meter.
Likevel ble det ikke noe mer aktiv friidrett på Flå-gutten før han plutselig bestemte seg for å stille opp i NM innendørs i februar i år.
– Mamma har drevet med friidrett, og har ei bok med rekorder og sånt som jeg kikka i. Da så jeg at det ikke var så langt fram til de beste i stille lengde, forklarer han.
Norgesrekorden på 3,71 meter, satt av ringerikingen Arne Tvervaag i 1968, var verdensrekord i 47 år før den ble slått med to centimeter av amerikaneren Byron Jones i 2015. Går det som Kenneth Bjorvatn håper og tror, kan rekorden stå for fall allerede i år.
– Jeg hadde 3,60 som mål innen sommeren, men ettersom jeg hoppa over all forventning i Grimstad, tror jeg at det kan skje snart, kanskje allerede i høst. Det er jo 27 centimeter det er snakk om, sier 21-åringen.
Tre faktorer
– Hva må til for at dét skal skje?
– Riktig og strukturert trening. Han kan gjøre mye på sats, svev og landing, så det er noen centimeter å gå på bare på teknikken. Hvis han samtidig øker på styrketreninga og har et strukturert spenstprogram, så har du tre faktorer som til sammen kan gi verdensrekord, svarer trener og storebror Jan Erik.
Han tør ikke love at verdensrekorden ryker i år, men at lillebroren er kapabel til å ta den, under visse forutsetninger, er han ikke i tvil om.
– Jeg har lært meg én ting, og det er at du ikke skal tvile på Kenneth når han sier han skal få til noe. Han har et tankesett som gjør at han klarer det. En skal sette seg litt hårete mål, og så skal en ha troa på seg sjøl. Ellers blir det ikke satt noen rekorder, fastslår storebroren.
