Det er opp og nedturer i dette livet.
Været påvirker noen ganger i veldig stor grad når den største interessen man har er nøye forbundet med naturen. Årstidene skifter , og snø og kulde er fort gjort å forregne seg på. Hos meg går det nå over fra å være fullt alle steder innendørs og til å bli heilt overgrodd. Det er bare meg selv å takke, fordi jeg var litt tidlig ute med en porsjon tomater og litt til. Det vil bli mange fine planter uansett, jeg har gjort dette hvert år siden jeg forlot mitt barndomshjem. Før det, hjalp jeg min far med akkurat det samme.
Jeg husker det var likedan der. Når begynner vi, hvordan skal vi få plassert det så det får lys og varme i passende mengder? Hva haster mest og hva kan vente litt? Tomatplanter blir store og må ha plass og ganske mye vann. Det er bare en ting å si, det er aldri nok vinduer i et vanlig hus!
Akkurat i dag er det sol, men heller kjølig og ganske mye vind, og det kom enda litt snø i natt. Drivbenken ser utrolig kald og utilnærmelig ut, og det er åpenbart best å vente på bedre tider før det blir satt noe ut dit som ikke tåler frost. Februar var så mild og vårlig at det var lett å la seg lure til å tro at våren allerede var kommet. Det er egentlig bare så enkelt som å forandre en plan eller to, så noen stauder ute der, og passe litt ekstra på det som er i drivhuset. Har man sterke småplanter i kasser, er det fullt mulig å dekke dem til om nettene når det er flere minus-grader. Jeg bruker noen gamle ulltepper. Legger dem på om kvelden og tar dem bort om morgenen, slik at de kan få lys. Alt handler om å bruke fantasien, og planlegge i forhold til hva som blir sådd. Om de varmekjære blant dem må tilbringe et par uker til i en vinduskarm inne, så er det mulig å snu dem etter lyset eller bytte plasser på dem så alle får det de trenger.
I mellomtida får vi trøste oss med at mars har vært mye kaldere før, og at uansett er det bare ei uke eller to til natt og dag er like lange. Sola vinner hvert eneste år, det blir vår!
Jeg håper denne nye sommeren vil sørge for at fuglelivet tar seg opp igjen, for nå har jeg forsøkt å telle litt og se hvor mange fugler jeg har på fuglebrettet. Det er ikke noen tvil, det er mange færre enn før om vintrene. Halvparten, skulle jeg tro, i følge hvor mye de spiser. Det er kanskje en logisk forklaring på dette. For eksempel at det var veldig lite insekter i fjor, temmelig sikkert på grunn av at det var så tørt. Mange insekter klekker i dammer og pytter, og lever der til de er ferdige med larvestadiet og får vingene sine. Når det ikke er nok insekter, sulter fugleungene i hjel. Jeg vet at svalene i garasjetaket mitt ikke klarte å få fram unger som overlevde i fjor. Jeg vet også at de prøvde for jeg så og hørte ungene der oppe under taket. Men det varte ikke lenge, og det kan bare være den forklaringa at de sulta. Det var trist, og jeg vet at jeg heller vil ha myggstikk og fluer på kjøkkenet og alle steder, enn at det ikke skal være flere fugler igjen her.
Naturen er flink til å ordne, og de voksne fuglene som klarer vinteren vil legge egg og gjøre sitt beste om en måned eller to. Så kan vi bare håpe det er nok mat å finne når tida er inne.
