Bra motivasjon og vilje skal til for å komme seg ut på fottur alene i terrenget hvis været er ufordelaktig.
Situasjonen blir annerledes når en er sammen med medvandrere og turen får et sosialt aspekt. Samtale om felles opplevelser underveis blir en del av turopplegget. Forrige torsdag må betegnes som en typisk gråværsdag med tunge truende skyer og periodevis småregn. Votter og luer i tillegg til regntøy var nødvendig påkledning for å holde varmen da vi elleve seniorer gikk rundtur på Tveidemyrene ledet av Ole Aasen og Gunnar Flakk.
En del snøklatter lå igjen her og der mellom trærne, og terrenget var forøvrig ganske bløtt over myrene. Undertegnede holdt seg bare så vidt tørr på føttene med terreng-sko. Noen i flokken var fornuftig utstyrt med gummistøvler og unngikk å bli våt på undersåttene, blant annet da vi skulle krysse små bekker.
Turen gikk delvis inn i tett gjengrodd skog der vi kom frem til en av bunkersene brukt av tyskere under krigen. Ganske miserabel og ufyselig så den ut til å være etter mange års herjinger av vær og vind. Nesten utenkelig var det at denne massive betongkolossen senere ble omgjort til bosted for en familie.
Ikke langt unna dette krigsminnesmerket kom vi til Myhre Torvstrøfabrikk. I den bygningen der torvbrenning foregikk søkte vi ly under taket og plasserte oss ned på golv og brede planker for matpause.
Prat om løst og fast og morsomheter som fremkalte latter fikk oss til å glemme den regngrå himmelen over oss. Mette og uthvilte fulgte vi så grusveien tilbake til bilene på parkeringsplassen ved Tveide stasjon og endte vår fuktige tur som vanlig på Tomta.
Knut Geir Aas
