Halvparten av landets befolkning hører ikke tyfonene. I Birkenes er det langt til nærmeste tyfon.
Onsdag 9. januar klokka 12.00 testa Sivilforsvaret sitt varslingsanlegg, slik de gjør hvert år i begynnelsen av januar og juni. Rundt om i landet er det rundt 1.250 varslingsanlegg.
– I fredstid kan varslingsanleggene blant annet brukes ved industriulykker med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. Mens i krig kan anleggene også brukes ved fare for flyangrep, sier direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til egne nettsider i forbindelse med testen.
Oppholdt du deg i Birkenes denne onsdagen, er det likevel liten sjanse for at du hørte noe til den halvårlige testen av Sivilforsvarets tyfoner. Nærmeste tyfon vestover er nemlig på Norgesplaster i Vennesla. Sørover må du til Hamresanden menighetshus i Kristiansand, mens du østover må til Nedeneshallen i Arendal for å finne en tyfon som uler.
– Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, langs vei og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods, og ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer. Signalene kan høres av over halvparten av befolkningen, sier Daae.
Nytt system
Ifølge NRK skal DSB skal i løpet av noen måneder legge fram kostnadsoverslag for et system som varsler alle på mobiltelefon.
– Vi har et forprosjekt på kostnader ved å skaffe mobilvarsling. Og vi skal gi en tilbakemelding i løpet av sommeren, sier Jørn Atle Moholdt i DSB til kanalen.
Direktoratet jobber med flere forskjellige løsninger for varsling. I Nederland brukes mobiltelefonen til å varsles ved livs- og helsetruende situasjoner, som en stor brann, terrorangrep, eksplosjonsfare eller ekstremvær. Med varsling over mobil er det mulig å sende varsel til alle som befinner seg i et definert område.
Sikkert område
NRK spør Moholdt om det ikke er uheldig at bare halve befolkninga blir varsla ved en reel krise. Ifølge han anses noen områder som tryggere enn andre, og der er ikke behovet for varsling like stort.
– Oppmerksomhetsgiveren er først og fremst et system for å gi raskt varsel om at folk må følge med på tv, radio og nett, der meldinger også formidles. Vurderingen som er lagt til grunn er at noen områder ikke har behov for like raskt varsel, sier han til NRK.
Ved innføring av ny mobilvarsling er det likevel ikke slik at Sivilforsvarets mange tyfoner plutselig blir arbeidsledige.
– Vi anbefaler begge varslingssystemene for å ha en ekstra sikkerhet dersom det skulle oppstå bortfall av mobilnettet, sier Moholdt.
