Hyllet av folket

Kristine Foss overøst med gaver og vennlige ord når hun gir seg etter 34 år med onsdagstreff.

– Jeg har gledet meg til hver eneste onsdag, men ikke til denne onsdagen. Det har vært 34 år med glede, men det hadde ikke vært noe uten publikum, så klapp for dem også, sier Kristine Foss.

Etter 34 år som inspirator og drivkraft for onsdagstreffene i kantina på kommunehuset, er det nå slutt. Onsdag 12. desember arrangerte hun sitt siste møte, og hun hadde tatt seg friheten til å sette bort all organisering til kommunen.

– Det er ikke så lenge siden jeg fikk beskjeden om at Kristine gir seg, og jeg kunne nesten ikke tro det. Både hun og Synnøve er jo fortsatt så spreke. Samtidig må en ha respekt for at folk gir seg mens flagget fortsatt er på topp, når man føler tida er inne, sier rådmann Anne Stapnes.

Startet i 1984

Egentlig sto julesanger på programmet denne dagen, og Stapnes er ikke snauere enn at hun synger «Himlen i min favn» solo foran forsamlinga, med Arnhild Brakestad på piano. Deretter venter mange gode ord om Kristine Foss. Det er mange som vil takke, og det er mange som vil overrekke blomster.

– Det var tilbake i 1984 sosialkontoret i Birkenes henvendte seg til Kristine. Den gang som nå, var hun flink til å inkludere, og hun fikk med seg flere andre. Kristine har vært flink til å kombinere kunnskap og underholdning, og det har nok vært en klar tanke bak arrangementene, sier Stapnes, og legger til:

– Hun har skapt en god sosial møteplass, og dette er ikke gjort av seg selv. Det er et veldig stort arbeid som er lagt ned uke etter uke gjennom disse årene. Jeg tar av meg hatten for arbeidet.

Dyktige medhjelpere

Gjennom disse 34 årene har en rekke organisasjoner bidratt i arbeidet med onsdagstreffene. En rekke av dem har lagt inn årene organisatorisk, men Foss har bestått. Arbeidet har med andre ord blitt fordelt på færre og færre hender, men Foss har bestått.

De siste årene har seniorene, bygdekvinnelaget og saniteten støttet opp Foss som organisator.

Gjennom disse 34 årene har hun også hatt støtte av tre dyktige medhjelpere. Astrid Marie Gavlen hjalp med å trekke i trådene fra 1984 til 1991. Hun ble etterfulgt av Martha Johansen, som overlot stafettpinnen til Synnøve Jørgensen i 2005.

–  Dette er litt vemodig, men historien er sannelig imponerende, og alt dette har skjedd i frivillighetens navn. De tre årene jeg har hatt kontor rett i nærheten, har jeg fått med meg mye av det som har skjedd, og ikke sjeldent kjent lukta av vaffel. Jeg vil takke dere alle sammen, sier ordfører Anders Christiansen (Ap).

Helt uvurderlig

Han har med blomster til medhjelperne, og konfekt til de tre organisasjonene. Bjørg Stenslund Tøsse møter for Birkenes sanitetsforening, Petra Ånesland for seniorene, og Ragna Helleland for Birkenes bygdekvinnelag.

– Det finnes ikke ord for hvor mye Kristine har betydd for bygda. Hun har lagt ned urolig mye arbeid over mange år, og er helt uvurderlig, sier Tøsse.

Alle tidsrammer blir sprengt denne dagen, for mikrofonen får ikke hvile.

– Dette er en historisk dag, og jeg snakker på vegne av alle oss som benytter seg av dette tilbudet. Jeg har stor respekt for det arbeidet du har lagt ned, Kristine. Du ser alle, og alle føler seg vel når vi samles her på onsdagene, sier Aud Vollan, og fortsetter:

– Alt arbeidet viser at du er utrolig glad i Birkeland og menneskene som bor her. Selv etter at du flytta til Lillesand, og senere Kristiansand, så holdt du fram med arbeidet. Det har spart mange piller gjennom årene, og det har betydd mye for oss.

Ingen klar plan

Det at mange piller er spart, kan helse- og omsorgssjef Bente Somdal bekrefte, om ikke med tall, så med faglig pondus.

– Slike tilbud som dette holder folk unna våre helsetjenester, for dette er virkelig frisklivsarbeid. Jeg er imponert over denne samlingsplassen, og kommunen ønsker gjerne at eldretreffene fortsetter også etter nyttår, sier Somdal.

Noen konkret plan har ikke kommunen, og foreløpig er det ingen som står klare til å veksle med Foss når hun løper i mål på sin svært lange etappe.

– Kommunen er helt avhengig av frivillighet, og det er heldigvis mye frivillighet i Birkenes. Vi håper det finnes noen som kan videreføre Kristines arbeid. Om de ikke gjør det i hele 34 år, så håper vi noen vil bidra for at tilbudet består, sier hun.