Gamle skatter – hva lever lengst?

I oktober ble det funnet spor av et hittil ukjent vikingskip utenfor Halden. Og i februar oppdaget Egypts arkeologer et 4400 år gammelt gravkammer. Hvor gamle ting kan vi egentlig regne med å finne bevart?

Den som har mistet en kjær øredobb i snøen en vinterdag og funnet den igjen på grusen fire måneder senere, har nok både kjent på gjensynsgleden og på forundringen over at den ser ut akkurat som sist.

I arkeologenes verden er tingene enda mye eldre, men iblant overraskende intakte. I det egyptiske gravkammeret som nylig ble funnet, kunne man for eksempel beundre 4400 år gamle tegninger av jakt og fiske på veggene.

Et fjerde vikingskip

At vi i 2018 også har funnet formen til et 20 meter langt skip fra vikingtiden, er uhyre spennende, mener arkeolog og forsker Knut Paasche ved NIKU.

– Om vi kan få vite hvordan hele denne båten har vært, vil det bidra betydelig til kunnskapen om vikingskip. Vi har jo i dag bare Gokstadskipet, Tuneskipet og Osebergskipet. Og får vi ikke annet enn kjennskap til formen, er også det nyttig. Treverket kan være helt borte, sier Paasche.

Treverkets tilstand blir først klarlagt en gang etter sommersesongen 2019. Jordet der skipet ligger, har blitt pløyd i mange år, og tilsig av luft kan ha tatt knekken på materialene.

– Alt brytes ned, forteller arkeologen. – Men er det lufttett, kan materialene leve lenger, også de organiske.

Stein består

Omgivelsene spiller en helt avgjørende rolle for hvor lenge materialer bevares. I tillegg har materialene selv egenskaper som gjør dem mer eller mindre rustet mot oksygen, bakterier og slitasje. Noen materialer er dessuten behandlet slik at de holder lenger.

Navnene vi har gitt de tidlige historiske epokene, gir oss et hint om hva vi kan vente oss å finne fra hvilken tid:

Steinalderen : Redskaper av stein varer lenge, og det er fullt mulig å finne redskaper fra steinalderen, som begynte rundt 10.000 år før Kristus. De eldste steinredskapene som er funnet, antas å være minst 2,5 millioner år gamle.

Bronsealderen: I Norge er det blant annet funnet smykker fra dette tidsrommet, som strekker seg fra 1700 til 500 år før Kristus. Bronsen har en tendens til å oksidere eller irre i møte med luft og vann.

Jernalder: Gjenstandene av jern varer lenge, men er utsatt for rust, på samme måte som bronse. Fra år 500 f. Kr til ca. 1050 etter.

Andre materialer

– Organisk materiale er generelt vanskelig, sier Paasche. – Ting som papir og tekstiler går i stykker så snart det kommer i jorda, men vi kjenner også eksempler på at det har overlevd. I Osebergskipet fant man til og med dun som ble brukt i puter – et materiale man vanligvis ser forsvinne etter noen måneder.

Skjeletter: Beinrester kan vare lenge, særlig om de ligger i kalkrik jord. En tørr ørken kan også være gunstig. De eldste skjelettene vi kjenner til fra våre forfedre, er over 100.000 år gamle. Vi har også eldgamle bein og knokler fra dyr, for eksempel fra dinosaurene som døde ut for 65 millioner år siden, og fra mammut som døde ut for 12.000 år siden.

Tekstiler: – Animalske fibre som ull og silke, som blant annet består av protein, er generelt sett mer motstandsdyktige enn plantefibre, forteller Camilla Nordby, konservator og seksjonssjef ved Universitetsmuseet i Bergen. – Plantefibre, som er basert på cellulose, er mer utsatt for blant annet bakterier og mugg.

Papir: Papir består også av cellulose. Det bevares bedre i tørt enn i fuktig miljø, skjermet for sollys og ikke for varmt. Uansett er det et relativt nytt materiale, så man kommer neppe over papir som er eldre enn fra 1300-tallet i norske utgravninger.

Trevirke: Lite eller ingen tilgang til oksygen hjelper, men noe varer også riktig lenge selv om det står ute – som stavkirker og loft fra middelalderen.

– De er laget av skikkelig kvalitetstrevirke som er rikt på harpiks og tett i strukturen. I tillegg er det satt inn med tjære, som er giftig for bakterier og sopp, og som dermed bremser nedbrytingen, forteller Camilla Nordby.

– Forkullet tre varer lenger enn annet tre, det samme gjelder tre med høyt innhold av harpiks.

1700 år gammel kjortel

Norges eldste klesplagg lå nedfrosset i rundt 1700 år. Dag Inge Bakke var med på å finne den ved Lendbreen vest for Lom i Gudbrandsdalen.

– Den lå i en tull under en stein og var veldig møkkete. Kjortelen kunne like godt vært en ti år gammel striesekk som et gammelt klesplagg da vi fant den, sier Bakke, som til daglig jobber som naturveileder ved Norsk Fjellsenter.

Nærmere undersøkelser viste at plagget stammet fra jernalderen. Den gang var det stor trafikk over fjellet, men is og snø la seg som et konserverende lokk over ting som lå igjen etter folk.

– Kjortelen ble funnet på et sted der det kan ha vært naturlig å ta en pause for å slappe av, sier Bakke.

Etter hvert som klimaet endret seg og fonna krympet, dukket gjenstander opp, én etter én, og utover på 2000-tallet fikk arkeologer og andre det travelt med å berge og registrere dem.

– Man har ikke så god tid. Når gamle ting kommer opp i dagen, er de utsatt, også for all vinden som er i fjellet, forteller Bakke.

Is suverent

– Isbreene har sørget for å stoppe alle nedbrytningsprosesser, sier Camilla Nordby.

– Når isen smelter, starter nedbrytingen – både kjemisk, biologisk og fysisk. Fibre kan tørke inn og ødelegges slik at de nesten blir til støv. Er det derimot mye vann, kan fibrene svelle og ødelegges på den måten. UV-lys er også med på å bryte ned for eksempel cellulose, som plantebaserte tekstiler består av, og materialet kan bli svært sprøtt, forteller Nordby.

Også mennesker kan bidra til nedbryting, sier hun.

– Kanskje skjønner de ikke hvordan funnene skal håndteres. Ting kan se hele og fine ut, men i virkeligheten være gamle og skrøpelige.

Pernille Amdahl