Et motiverende år

På folkehøyskole kan folk fordype seg i interesser, utvikle kunnskap og ferdigheter og få nye venner. Kanskje er det akkurat dette året man trenger, før man tar resten av livet med storm?

Et år på folkehøgskole blir vellykket for de fleste. Det viser den nyeste målingen fra EPSI Rating. Der kommer det fram at folkehøgskolene klarer å overgå elevenes forventninger i større grad enn det universiteter og høyskoler gjør.

– Mange elever bruker folkehøgskoleåret til å tenke over hva de ønsker å gjøre videre i livet. De fleste vi snakker med, sier at det er godt med et år uten karakterpress. De forteller at året gir dem ny motivasjon til å lære, forteller Mette Røstum, informasjonsrådgiver for Norges Kristelige Folkehøgskole (NKF).

Kristent grunnlag

Vi har 81 folkehøgskoler i Norge. 32 er kristne og 49 er såkalt frilynte, altså uten religiøs tilhørighet.

Selv om det i dag er færre kristne enn frilynte folkehøgskoler, ble forløperen til dagens folkehøgskoler etablert innenfor en kristen ramme fra og med 1864, av den danske teologen Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Han ville bygge skoler som skulle være tilgjengelige for bondebarn, ikke bare for eliten.

Den gangen var folkehøgskolen som grunnskolen er for oss i dag: Det var der man skulle de lære det grunnleggende i livet. Dagens folkehøgskole er noe annet. Den skal ikke erstatte grunnskolen, men fungere som et givende pauseår, gjerne mellom VG2 og VG3 eller før man starter på høyere utdanning.

Vi har tatt for oss noen folkehøgskoler i Norge som tilbyr ulike faglige linjer. Skolene vi presenterer her, tilbyr noen av linjene som nå er mest populære: håndball, Afrika, jazz og storband, psykologi, hundekjøring og arkitektur.

Fem folkehøgskoler

– På Toneheim studerer alle musikk. 50 prosent bruker året til å forberede seg til høyere musikkutdanning, mens de resterende bruker året til å kose seg med musikken. De sistnevnte er gjerne elever som kommer til å drive med musikk på si, forteller rektor ved folkehøgskolen Jon Krognes.

Han forteller at kjente musikere som sanger Audun Iversen og jazzmusiker Mathias Eick har gått på skolen.

– På Toneheim jobbes det med å gjøre deg trygg som musiker, men det er også viktig at du skal bli trygg på deg selv generelt, sier rektoren.

Priser: Innmeldingsgebyr kr 3000. Engangsbeløp til dekning av hovedinstrumentundervisning og diverse kostnader kr 20.000 (for spesifikasjon, se toneheim.no). Kost og losji: Dobbeltrom kr 93.000, enkeltrom fra kr 99.500. Skoletur kommer i tillegg.

– Folkehøgskoleåret skal være for læringens skyld, slik det kanskje var da den nysgjerrige førsteklassingen møtte opp første skoledag for 13 år siden, sier rektor ved Ålesund folkehøgskole, Sven Wågen Sæther.

Han forteller at skolen ser på dette året som en reise for livet. I tillegg til å bruke nærområdet mye tilbyr folkehøgskolen egne reisemålslinjer, blant annet den populære linjen «Afrika Mangfold»

– Vi er den eneste folkehøgskolen som har en afrikansk lærer på en Afrika-linje. Vår lærer Ato har bygget helt spesielle relasjoner til samarbeidspartnere i Kenya. Linjen har mye å by på når det gjelder å utforske forskjellene i verden og hva som likevel binder oss sammen som mennesker, forteller Sæther.

Ifølge Sæther gis det flere tilbakemeldinger om at elevene kan være seg selv på folkehøgskolen. Som han sier: «Sminken blir overflødig, og skuldrene senkes».

Valdres folkehøgskole er den eneste skolen i Sør-Norge som tilbyr hundekjøring.

– Dyr har en spesiell tiltrekningskraft på mennesker. Friluftslivet blir rikere med en sosial og firbeint venn, forteller rektor ved folkehøgskolen, Jens Rindal.

– I stedet for at det er karakterene som prioriteres, slik som på grunnskolen og i høyere utdanning, dyrker Valdres folkehøgskole heller fram karakteren i mennesket, legger Rindal til.

Folkehøgskolen skiller seg ut ved at den tilbyr en del ekstremsportlinjer. De har også en egen linje tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede.

Priser: Forskudd (betales innen 15. juli): kr 10.000. Kost og losji: kr 71.000. Enkeltromstillegg: kr 5000. Kost med diett: tillegg kr 1000. Felleskostnader: kr 13.000. Skoletur kommer i tillegg.

– Etter at elevene har gått på Harstad Folkehøgskole, ønsker vi at de skal føle seg bedre rustet til å møte hverdagen som venter dem. De skal vite at de er bra nok, og de skal ha lært at alle er verdifulle uavhengig av etnisitet, religiøst ståsted og legning, forteller rektor ved skolen, Erlend Welander.

Som den eneste folkehøgskolen i landet tilbyr Harstad Folkehøgskole den populære linjen «Yrkesvalg og selvutvikling», med psykologi som en viktig del av faget.

– Gjennom dette faget ønsker vi at elevene skal finne ut hvem de er, da det er like viktig som hva de ønsker å bli. De vil få hjelp til å finne ut hva slags kompetanse og utdanningsløp de trenger for å gjøre det de ønsker i livet, forteller Welander.

Priser: Innmeldingsavgift: kr 2100. Kost og losji: kr 70.000. Enkeltromstillegg: kr 9000. Kost med diett: tillegg fra kr 500 til 1000. Fellesturer, internett, vaskemaskin m.m.: kr 13.900. Linjepriser (utstyr, aktiviteter, studieturer m.m.): kr 27.000.

– Estetiske og kreative fag har nesten blitt borte fra norsk videregående. Derfor er det et behov for estetiske tilbud som ikke nødvendigvis er en del av et høyere studium, forteller rektor ved Rønningen Folkehøgskole, Svein Harsten.

Det er nettopp de kreative linjene som fyller seg raskest opp på skolen, og arkitekturlinjen er en av dem.

– De fleste som velger arkitektur, ønsker å studere det senere og bruker folkehøgskoleåret til å trene seg opp til opptaksprøven til høyere utdanning, forteller Harsten.

Spesielt for Rønningen er at skolen tilbyr linjene «Elite-/Toppidrett» og «SE: OSLO». Sistnevnte arbeider med sosialt engasjement og skyggesidene av vårt velferdssamfunn.

Priser: Innmeldingsavgift: kr 2000. Skolepenger (se spesifikasjon på nettside): kr 108.000. Enkeltromstillegg: kr 10.000 til 12.000. Oppstartspakke: kr 980 (betales innen 15. august). Kost med diett og studietur kommer i tillegg. Enkelte omfattende valgfag kan komme i tillegg.

Hanna Skotheim

Fakta om folkehøgskoler

– Året på folkehøgskole støttes økonomisk av Statens lånekasse for utdanning. Skoleåret 2017/2018 var totalrammen for lån og stipend på kr 106.340. Omtrent kr 50.000 av summen gjøres om til stipend ved fullført skoleår.

– Den generelle aldersgrensen er 18 år, men det er to folkehøgskoler som har en aldersgrense på 16 år: Setesdal folkehøgskole og Peder Morset folkehøgskole.

– Gjennomsnittsalderen er litt over 19 år, men mange elever er langt opp i 20-årene og noen er også i 30-årene.

– Opptak er 1. februar. Du må altså søke allerede i januar 2019 for skoleåret 2019/2020.

– De fleste skolene har oppstart i midten av august, og de fleste elevene tar helårskurs. Det er likevel noen som tilbyr kortere kurs, og også som tilbyr toårige linjer.

– De fleste skolene eies og drives av organisasjoner.

– Finn oversikten over de norske folkehøgskolene på www.folkehogskole.no