Stadig flere butikker lokker med plastfri handel. Men er det lurt å droppe plastemballasjen?
– Før ble man sett på som litt rar hvis man anstrengte seg for å begrense plastforbruket. Nå er det blitt mer vanlig, sier Elisabeth Tollisen, gründer av butikken Mølleren Sylvia.
I Tollisens butikk i Oslo kan man forsyne seg med korn, pasta og bønner fra dispensere, fylle såpe og vaskemidler fra store dunker og plukke frukt og grønnsaker i løsvekt. Varene putter kundene i papirposer eller medbrakte nett og beholdere.
– Rundt 15 prosent av kundene våre har med egen emballasje, sier hun. Tollisens butikk åpnet i 2015, og har siden fått følge av flere butikker over hele landet som satser på en mest mulig plastfri handel, blant annet Reindyrka og Råvarene i Bergen, Fat og Fe i Sandefjord, Ekte Vare og Ur kraft + kolonial i Oslo og Unwrapped i Arendal.
– Jeg tror bildene av hvalen og fuglene med magene fulle av plastsøppel har vekket noe i folk. Om femten år kommer vi til å se tilbake og lure på hvordan vi kunne være så skjødesløse med plastforbruket, sier Tollisen.
– For min egen del synes jeg ikke det har vært så vanskelig å kutte plastbruken ned til et minimum, det handler mye om ubetenksomhet, mener hun.
Beskyttende plast
Hvert år kaster nordmenn i snitt 30 kilo plast. Hos dagligvarekjedene får man knapt kjøpt en gulrot uten at den er plastinnpakket. Argumentet er at det gir bedre holdbarhet.
– Jeg er helt enig i at vi bruker for mye plast, men man må ikke glemme nytteverdien plasten har hatt før den går i søppelet, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen. Hun har vært med på prosjektet «Riktig emballering for redusert matsvinn», hvor man har sett på hvilke pakke- og lagringsmetoder som gjør at matvarene beholder god kvalitet lengst mulig.
– Å kaste mat utgjør en langt større miljøbelastning enn å produsere emballasjen. Dette gjelder særlig de produktene som er mest miljøbelastende å produsere, slik som kjøtt og meieriprodukter. Emballasje gir matvarene økt holdbarhet, og bidrar derfor til å redusere matsvinnet. Men det er viktig å være bevisst på valg av materialer, og at de i størst mulig grad kan resirkuleres, sier hun.
I snitt går fem ganger så mye energi med til å produsere maten, som til å produsere emballasjen.
Kaster mer
Dagligvarebransjens argument om at plasten reduserer matsvinnet, har imidlertid et problem: Selv om plastforbruket har økt, har ikke mengden mat som kastes, blitt redusert. Tidligere i år publiserte Friends of the Earth Europe en rapport om matsvinn og plastemballasje. Rapporten påpekte at siden plastemballasje ble innført på 1950-tallet, har både matsvinnet og bruken av plast hatt en drastisk økning. Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon blir en tredel av all mat som produseres i verden i dag, ødelagt eller kastet.
I Norge kastet hver forbruker i 2015 i snitt 42 kilo mat. Det er noen kilo mindre enn fem år tidligere, men siden vi kastet mer av ressurskrevende produkter som kjøtt, var miljøbelastningen fortsatt like stor.
– For noen typer av frukt og grønnsaker kunne nok emballasjebruken vært redusert. Men det ville stille strengere krav til blant annet lagringstemperatur. Frukt og grønnsaker inneholder mye vann, og tørker fort inn uten emballasje, sier Kvalvåg Pettersen.
Tollisen understreker også at det er mer krevende å oppbevare frukt og grønnsaker uten emballasje.
– Varene må dekkes til og settes kjølig over natten, så det blir en del ekstraarbeid. Og enkelte frukt og grønnsaker må vi velge bort. Agurk, for eksempel, har vi bare i sesong. Den tåler ikke å oppbevares lenge uten plast, sier hun.
Dobbel innpakning
Forbrukerrådet ønsker å få redusert bruken av unødvendig emballasje.
– Emballering er viktig for holdbarheten til mange produkter, men vi ser ofte for mye bruk av unødvendig plast. Bruk av plast må reduseres, sier Forbrukerrådets fagdirektør for handel, Gunstein Instefjord.
Også Naturvernforbundet jobber for å redusere unødvendig plastbruk.
– Plastemballasje kan være nyttig for å beskytte matvarene. Problemet er at bransjen i tillegg har innført masse unødvendig emballasje, sier prosjektleder i Naturvernforbundet, Martin Brandtzæg.
Det er særlig tre typer plastemballasje Naturvernforbundet vil til livs: Bruken av plast til take-away-varer som sushi og wraps, bruken av mini-porsjonspakker og bruken av såkalte multipakker, der varer som allerede er pakket i plast, samles i en større plastforpakning.
– Et annet problem er at butikkene tar inn for mange varer for at kunden til enhver tid skal ha et godt utvalg, sier Brandtzæg.
Hos Mølleren Sylvia kastes det nesten aldri mat.
– Vi kaster kanskje et par sitroner i uka. Det er fordelen med å drive i liten skala – jeg kjenner kundenes handlevaner og kan kjøpe inn i riktig antall, påpeker Tollisen.
Plastfri netthandel
Også mange norske nettbutikker satser på plastfrie produkter. Blant de første var Agent M, som startet opp i 2013.
– Jeg ble oppmerksom på betenkelighetene ved bruk av plast da jeg fikk en sønn i 2008. Da var det først og fremst kjemikaliene i plast jeg var bekymret for, forteller butikkens eier, Monica Flagtvedt.
Hun lette seg fram til plastfrie tåteflasker på nett, og startet noen år senere nettbutikk som solgte plastfrie produkter til barn. Senere har hun utvidet vareutvalget med blant annet produkter til kjøkken og bad.
– Da hvalen med magen full av plast strandet på Sotra i fjor, tok salget helt av, sier hun. Selv har hun også etter hvert blitt mer opptatt av plastens konsekvenser for naturen.
– Jeg plukker plastsøppel hver eneste dag. Og det har blitt en prinsippsak for meg å unngå plast når det finnes alternativer. For eksempel finnes det poser av plantebasert plast og alternativer til plastfilm laget av bomullsstoff innsatt med bivoks, jojobaolje og treharpiks, sier hun.
Andre nettbutikker som satser på plastfrie produkter, er blant annet beeorganic.no, beeco.no og reduse.no.
Skjult plast
Det finnes plast i flere produkter enn man kanskje tenker over. Her er noen «skjulte» plastprodukter:
- Tyggegummi: De fleste tyggegummisorter består av plast.
- Kassalapper: Kvitteringene fra butikken har ofte et belegg av BPA.
- Barnebøker: Mange barne- og babybøker er forsterket med plast.
- Slippbelegg i kjeler: Noen typer slippbelegg inneholder plast.
- Hermetikkbokser: Mange hermetikkbokser har et hvitt plastbelegg på innsiden.
- Papiremballasje: En del papiremballasje har et tynt plastlag innvendig, for eksempel enkelte potetgullposer og pakker med tørrvarer som kakao, potetmel og sukker.
Kilde: «Livet uten plast» av Anneliese Bunk & Nadine Schubert
Kjersti Busterud
