Vanskeligere å overvinne kulturforskjellene enn språkforskjellene. Onsdag forsvarer Thorbjørn Bjorvatn doktorgradsavhandling om handel over landegrenser.
– Den enkelte bedrift trenger at ansatte som skal forhandle med andre land, har god kjennskap til kultur og samfunnsforhold. Med fortsatt globalisering vil kulturkunnskap bli en stadig viktigere konkurransefaktor i næringslivet, sier Torbjørn Bjorvatn.
Onsdag disputerer lokalavisgründeren og tidligere redaktør av Birkenesavisa ved Universitetet i Agder (UiA). Bjorvatn har fulgt doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen ved UiA med spesialisering i «International Management».
– Det norske samfunnet blir mer og mer globalisert. Mange nordmenn arbeider i bedrifter med utenlandske eiere eller i bedrifter som har mye kontakt med verden rundt oss. Samtidig kan det være vanskelig å gjøre seg forstått i møte med folk fra andre land. Det står ikke på viljen. Men språk- og kulturforskjeller kommer fort i veien, sier Bjorvatn i en pressemelding.
Brunost holder ikke
Avhandlingen handler om at Norge må styrke språkopplæringen, og satse mer på kulturkunnskap. Bedriftene må sørge for å ansette folk som har innsikt i andre lands kultur når de skal forhandle internasjonalt, er en av konklusjonene i Bjorvatns avhandling.
Norske bedrifter kan ikke gomle brunost og spille munnharpe ved forhandlingsbordet om de ønsker kontrakter. Da må innsikt i landet de forhandler med være på plass, både med hensyn på kultur og samfunnsforhold.
Kulturkunnskap er åpenbart nedprioritert i norsk næringsliv, selv om det dras opp i festtaler. Det ser ut som om de er mer opptatt av fremmedspråk. Vi klarer så vidt å stavre oss fram på engelsk, men tryner når vi bommer på kulturen, er vel Bjorvatns konklusjon.
Unødvendig risiko
Avhandlingen setter søkelys på språk- og kulturbarrierer i internasjonale prosjektgrupper. Nærmere 300 norske og internasjonale prosjektgrupper er undersøkt. Ett resultat er at det er betydelig vanskeligere å overvinne kulturforskjellene enn språkforskjellene. I dag er engelsk et tredjespråk som snakkes over hele verden. Dermed er mye av språkbarrieren brutt, påpeker Bjorvatn.
Det fins ingen «tredjekultur» som hjelper oss til å overvinne kulturkløftene.
– Dessuten er kulturforskjeller vanskeligere å oppdage og ikke alltid lette å forholde seg til. Undervurderer man disse forholdene, kan det ikke bare oppstå pinlige situasjoner, men samarbeidet trues av alvorlige gnisninger, misnøye, mistillit og kanskje full stans på et kritisk tidspunkt, sier Bjorvatn, og konkluderer:
– Denne risikoen har ikke bedriftene råd til å ta.
