Soppen er her

Steinsopp eller blomkålsopp? – Sopp er mer en kantarell. Ikke vær redd for å prøve noe nytt, sier russiske Raisa Cirkova. Etter knusktørre uker kommer soppen sakte, men sikkert tilbake i sør.

Sterkt på overtid har soppen slått til over store deler av landet. Steinsoppen er årets vinner, til glede for blant annet Raisa Cirkova. – Sopp er mer en kantarell, sier den soppglade russeren.

Dagene er mørkere og fuktigere, og støvlukten byttet ut med dufter av våt jord, visne blader, dugg i gresset, bær og mose.

Mens soppglade turfolk går inn i den lyse løvskogen med kantarell-radaren på, stiller Raisa Cirkova med soppbøker og åpent sinn. På talløse ferier utenfor barndommens Moskva fikk hun beskjed om å la kantarellene stå hvis de dukket opp helt på starten av turen.

– Kanskje vi fant noe bedre etter hvert, så det var best vi holdt av plass i kurven, sa tanten min.

Steinsopp var målet.

Matauk

Russernes kjærlighet til sopp er sterk. Soppen er kultur, den sikrer matbeholdningen, fyller fritiden og underholder familier og kjærestepar på tur.

– De ivrigste drar ut i fire-femtiden om morgenen. Det er et vell av organiserte turer, seminarer og kurs i Russland, sier Cirkova, som mener nordmenn har mye mer å hente på å utvide repertoaret.

– Nordmenn er veldig opptatt av kantarell, og kanskje litt raske til å la arter de er usikre på, bli stående. Det er lurt å ha med seg bøker og bilder på tur, men man bør ha med noen å lære av for å bli helt sikker. Å lære om sopp er omtrent som å bake piroger, sier russeren. – Du må ha noen andre til å vise deg hvordan de skal de ut.

Østeuropeere i Norge bidrar med mye ny – og også noe glemt – soppkunnskap. Soppturer brukes i integreringsprosjekter over hele landet, og nye landsmenn får språkkunnskaper tilbake for tips om sanking, tilberedning og oppbevaring. Raisa Cirkova har delt suppe og soppglede siden hun kom til Norge på 1970-tallet.

– Lukt her, sier hun, og strekker fram et glass med tørket steinsopp fra sekken mens vi legger om kursen i håp om bedre fangst. Kanskje er det fortsatt litt tørt i det åpne skogområdet rett utenfor bykjernen.

– Aromaen fra hatten er den aller beste, og så taper den seg nedover i soppen. Jeg lager mye suppe av tørket sopp, det gjør godt både for hodet og kroppen. Det beste er å dele soppen i tynne skiver og bre den utover et papir i god gjennomtrekk, omtrent slik man tørker fisk nordpå. Balkongen min egner seg godt, og det tar bare et par dager. Tørking i ovnen bevarer ikke smaken like bra, sier Cirkova.

Steinsopp over alt

– Steinsopp er herresoppen, karljohanssvampen, som de sier i Sverige, sier en begeistret Ninni Christiansen fra Østfold. – Den er herlig, og den fyller så godt i kurven!

Fra nesten alle kanter av landet rapporteres det om mengder av steinsopp.

– Vi har til og med funnet flere eksemplarer av en gul steinsoppvariant som ingen har sett før, forteller Jim-Andre Stene. Han kontrollerer og registrerer sopp i Trøndelag og sier det har vært et helt spesielt år.

– Soppen kom sent, men så, uti august, kom plutselig alt på en gang: steinsopp, smørsopp, sandsopp og en god del kremler og risker. Jeg plukket 30 kilo bare på hjemveien fra en tur til Røros, forteller han.

– Sørøst i landet eksploderte det først i månedsskiftet mellom august og september, sier soppkontrollør og leder i Halden Soppforening, Ninni Christiansen.

– 35 kilo steinsopp på to timer er min rekord. Vi angret nesten litt på å ha plukket så mye.

Hun forteller også om en god del skrubb, piggsopp og fåresopp. Kantarellen lar derimot vente på seg, ifølge Christiansen. Det gjelder over store deler av landet. Den falske kantarellen er det derimot mye av.

Lite giftsopp

Den gode nyhetene er at det er lite dødelig sopp.

– På soppkontroll første søndag i september kom det verken hvit fluesopp eller spiss giftslørsopp inn til oss, sier leder for Bergen sopp- og nyttevekstforening, Åge Oterhals. Vanligvis dukker en av dem opp i 8-10 prosent av kurvene som blir kontrollert, forteller han.

Spiss giftslørsopp, en av våre aller farligste og dødelige sopper, er det lite av over alt, og sopphøsten domineres av rørsoppene så langt – med steinsoppene øverst på tronen.

På Sørlandet forteller Gerd Bakke i Norges sopp- og nyttevekstforbund om en del varmekjær sopp, som sjampinjong, i de øverste jordlagene.

– Vi har også sett mye blomkålsopp, den ligner blomkål av utseende, snylter på furutrærne og smaker nydelig!

Ulike år

I Vestfold tror biolog og soppekspert Per Marstad det må store mengder regn til for å redde sesongen. Det har vært altfor tørt, og utover høsten blir det trolig for kjølig for de beste matsoppene. Også øst i Finnmark er det labert.

– Her skyldes for det meste bjørkemåleren som har tatt livet av trærne og åpnet landskapet mer enn hva soppen liker, sier soppekspert Thorbjørn Bjørkli. – Men det finnes sopp i resten av fylket, blant annet en del steinsopp

Kanskje er det Nordland som har trukket det lengste strået.

– Masse kantareller! sier Marit Nystadbakk, i Salten naturlag, fra sitt utgangspunkt i Fauske. – Steinsopp og risker er det også. Og mye sopp i fjellet.

Falsk kantarell

Steinsoppelsker Raisa Cirkova har all grunn til å glede seg til de neste ukene i osloområdet, kanskje særlig litt lenger inn i skogsområdene på Romerike. De tørreste stedene i Nordmarka er fortsatt preget av den spesielle sommeren, og det er lite matsopp å hente på en kort ettermiddagstur. En og annen kantarell dukker opp, men den er mager i stilken, og Cirkova kjenner den raskt igjen som den falske varianten av nordmenns favorittsopp. Med regn i vente kan det raskt bli mer av andre arter. Russeren er klar.

– Jeg forveller og steker, sylter og tørker, sier hun, og er svært lite bekymret for å gå tom. Kontakter i Montenegro skal sørge for nye ladninger tørket sopp om noen uker. Steinsopp. sandsopp, rødskrubb eller brunskrubb – soppen må til for å gjøre livet fullkomment.

 

Pernille Amdahl

Raisas soppsuppe

Ingredienser

En neve tørket sopp

Rundt 1 liter vann

Løk

Gulrøtter

Persille

Pasta (tagliatelle eller vermicelli)

Laurbærblad

Rømme

Dill

Fremgangsmåte

Legg soppen i vann over natten, ta den ut når vannet er brunt, hakk den og stek den i smør sammen med løken og gjerne også litt gulrot og persille. La kraften som blir igjen, være buljong og basis for suppen. Ha i pasta av god kvalitet og unngå poteter – de suger til seg for mye av kraften fra soppen. La alt trekke i 10–15 minutter, og server med en klatt rømme og litt dill.