Villblomstene blir færre, og kunnskapen om dem er i ferd med å visne. Villblomstenes dag skal lokke flere ut i blomsterenga.
Skogstorkenebb, engsoleie, prestekrage, geitrams, rødkløver og ryllik. Vanlige norske villblomster som har vaiet i sommerbrisen i hundrevis av år, men som mange likevel kjenner dårligere enn hagesenterets stemorsblomster.
– Når folk hører ordet blomster, tenker de gjerne på hageblomster. Men det finnes over tusen blomsterarter ute i naturen. Med villblomstenes dag vil vi vekke folks nysgjerrighet på alt det fantastiske som finnes der ute, sier Honorata Kaja Gajda. Hun er daglig leder i Norsk Botanisk Forening, som står som arrangør av Villblomstenes dag.
Søndag 17. juni skal folk i alle de nordiske landene lokkes ut i veigrøfter, enger og skogsområder for å lete etter villblomster. Rundt om i Norge arrangeres over 60 ulike turer for å se nærmere på de norske villblomstene – eller markblomster som de også ofte kalles. Her kan du lære både hvordan du kan kjenne igjen de ulike artene, hvor du kan finne dem, hva de kan brukes til og om blomstenes kulturhistorie.
– Turene går i folks nærmiljø. Hensikten er ikke å finne de mest eksotiske artene, men å lære mer om blomstene vi har rundt oss, forteller Gajda.
Mindre kunnskap
Små barnehender rundt en fargerik bukett markblomster brukes ofte som et bilde på sommeridyll. Men hvor mange barn plukker egentlig markblomster lenger? Og ikke minst – kan foreldrene navnet på blomstene de kommer hjem med?
– Kunnskapen om blomster er blitt mindre. Universitetene kutter ned på antall feltkurs, og det går utover artskunnskapen. Det er også mindre fokus på artskunnskap på skolene. Flere bor i byen, og barna leker på asfalt og gummiunderlag, sier Gajda.
Norsk Botanisk Forening har imidlertid flere prosjekter på gang som skal øke kunnskapen om blomster.
– Vi arrangerer feltkurs for unge botanikere på Finse hver sommer. Og vi har et prosjekt i samarbeid med Undervisningsbygg om å få plantet blomsterenger på skoler, forteller hun.
ENGTJÆREBLOM: Med sine mørkerosa blomster er planten lett å kjenne igjen. Trives på slåtteenger, og er dermed en av villblomstene det blir færre av. Foto: Honorata Gajda
Årets villblomst
Hvert år kårer Norsk Botanisk Forening årets villblomst. I år er det blåklokke som har gått av med seieren.
– Blåklokke vokser over hele Norge, og vi ønsker å få flest mulig til å hjelpe oss med å kartlegge hvilke steder den finnes, forteller hun.
For blåklokken trues i likhet med mange andre villblomster av endringer i kulturlandskapet.
– Blåklokke er en av mange villblomster som forsvinner når man gjødsler. Mange villblomster vil ha så næringsfattig jord som mulig, påpeker hun.
Moderne landbruk, gjengroing og parker med kortklipt gressplen er blant årsakene til at det har blitt stadig færre fargerike blomsterenger i Norge.
– De siste hundre årene har 80 prosent av blomsterengene i Norge forsvunnet, forteller Gajda.
Særlig er slåttemarka utsatt. Slåttemarker er ugjødslede enger som tradisjonelt har blitt slått med ljå for å skaffe fôr til husdyr. Det er det få bønder som gjør lenger, og slåttemarkene gror igjen.
– I dag har ofte veikantene overtatt som det stedet man kan finne villblomster i nærmiljøet, sier hun.
Fri forsyning
Har du lyst til å plukke med deg en flott bukett hjem? I utgangspunktet er det fritt fram – Friluftslovens § 5 gir allmennheten rett til å ta med seg ville blomster fra utmark. Unntakene er truede planter og plukking i naturreservater.
– Det meste man finner i enger og langs veikanten er det trygt å plukke. Vi oppfordrer faktisk folk til å plukke de såkalte svartelistede plantene som for eksempel lupiner og kanadagullris. Dette er planter som sprer seg ukontrollert fra hager og fortrenger ville arter i naturen, man gjør derfor en god gjerning ved å plukke dem, opplyser Gajda.
Kjersti Busterud
