Vandretur på gammel vei med guide og kjentmann, – og mange stopp underveis.
En tydelig engasjert Nils Kristen Haabesland fanget oppmerksomheten til 19 seniorer, – først på vei mot Nedre Holte. En kort avstikker opp en bakke førte oss til en gravrøys.
«Den er trolig fra jernalderen, og det finnes omkring 100 gravhauger/røyser i Birkelandsområdet.» Derfra gikk vi ned på den gamle veien fra Slettane bru til Holte og Jamsland som fra dalbunnen var så bratt at hester hadde problemer med å komme seg opp.
Vi fulgte veien innover Holtedalen i kanten av jordet til Øvre Holte og med Holtebekken rennende ved siden av oss. På en åpen og romslig slette med store tømmervelter samt snuplass for tømmertransportbiler, dreide vi til venstre inn på en gammel kjerrevei mot Ospelia.
«Hva slags tre tror dere dette er?» var spørsmålet fra Haabesland da vi stoppet opp ved et omfangsrikt og høyt-ragende tre med markerte runde knollutvekster på en ujevn stamme. «Fasit er: Svartor, den største jeg noen gang har sett, og muligens noe over hundre år gammel. Kilder forteller at svartor kan nå en alder på 120 år. Nyhogd ved er gulhvit, men får på grunn av oksidasjon en orangegul til brunrød farge.»
Lenger oppe nådde vi et åpent felt med rester av mosegrodde murer. Vi satte oss ned på gamle stubber og trestammer for matpause. «Dere er kommet til Ospelia hvor det tidligere her var gårdsbruk med kyr, smie, badstue og slåttefolk.» Vi fikk også se og lære noe om et eksemplar av etasjemose som Haabesland plukket ut fra et moseteppe.
«Denne mosearten vokser med sidestilte skudd – «etasjer» -oppetter stengelen – en etasje for hvert år. Den ble mye brukt til å tette mellom stokkene i laftehus.» Fra den gamle veien til Flå og Pramsnes gikk vi oppover en brattere stigning til Svalandkniben, 273 meter over havnivå.
Dermed var målet for turen nådd og herfra hadde vi flott utsikt til Slågedalen og Flakksvann, lier og åser lenger borte. Hele flokken ble foreviget og toppturboka i postkassa ble supplert med våre navnetrekk før vi bega oss nedover bakkene igjen til Holte og våre parkerte biler etter en vellykket rundtur i det «Håbeslandske» landskap.
Knut Geir Aas
