Akkurat som skogens ville dyr våkner orienteringsløperne når bjørka spretter.
Når snøen har forsvunnet på skiskytterstadion og skiskytterne tar en liten treningspause, inntas arenaen av orienteringsgruppa. De lever en litt bjørneaktig tilværelse og går litt i hi om vinteren. Men «når vårsol i bakkane blenkjer og liene grønkar som hager», begynner de å røre på seg.
– Vi har god tilgang på medlemmer i o-gruppa, sier Espen Birkenes.
Han leder treninga for de yngste og forteller at det er godt over hundre medlemmer i gruppa.
– Det er jo ikke alle som er like aktive, men medlemstallet viser jo at det er en attraktiv sport, sier Birkenes.
Man samles gjerne en gang i uka, gjerne på forskjellige steder i kommunen, og av og til også utenfor kommunen. Og så har o-gruppa en årlig tur til Danmark for alle som vil være med.
– Vi kaller det jo trening, men det er mye gøy i dette. Her organiserer vi en vennskapelig stafett hvor det bare gjelder å løpe fra figur til figur etter et mønster som er angitt i kartet, forteller Birkenes.
Stafett: Espen Birkenes gjør lagene klar til start.
Kart: Ramona Teigen og Camilla Hauge Svaland med øvingsbanen i bakgrunnen.
Treningsløp
I skogen rundt skiskytterarenaen er det satt ut poster, og det kommer stadig folk som får utdelt kart og tidtagningsbrikke. Elektronikken nå til dags forteller hvor lang tid de forskjellige deltakerne bruker fra post til post, og det er gjenstand for nøye gjennomgang etter målgang.
– Men jeg liker best turorientering, for da kan vi ta oss tid til å grille pølser og kose oss litt i skogen, sier Bjørn Lima Flakk.
Og mor Siri følger opp med å fortelle at det er en fin familiebeskjeftigelse.
– Det er det lille ekstra man trenger for å komme ut sammen, hele familien, sier hun.
Vil nå langt
En orienteringsløper kan ikke gå i Lars Helge Birkelands fotspor, for orientering er ikke OL-gren. Men man komme langt uten OL, hvilket Asgeir Reiersen Jensen (16 år) tar sikte på.
– Jeg har drevet med orientering fra jeg var 6 år, og nå går jeg på toppidrettsgymnas i Kristiansand, sier Jensen.
Han benytter enhver anledning til å løpe orientering, særlig på hjemmebane.
– I år er jeg førsteårs junior og skal konkurrere mot ungdommer som er eldre enn meg i samme klasse, så jeg vet ikke hvor høyt opp jeg kommer på resultatlistene. Men o-sport er min idrett, og jeg trives med det, sier han, og forteller at tida nå deles mellom skole, løpstrening og teknisk karttrening.
Ener: Asgeir Reiersen Jensen har løpt orientering fra han var seks år, og er tent og trent som aldri før.
Vilt, vakkert og rått
Da Norges Orienteringsforbund (NOF) var på jakt etter slagord i 1986 foreslo delegasjonen fra Birkenes at «vilt, vakkert og rått» var passende. Det ble ikke vedtatt den gang, men etter 15 års modning har NOF vedtatt vilt, vakkert og rått som slagord i logoen sin.
– For det vilt, vakkert og rått, og også ofte vått når man står alene i skogen med bare et kart og kompass i handa, sier Trygve Løland som står for påmelding og utdeling av kart og brikker.
Men han legger til at det er en fin sport, uten mange skader og farer.
