Fra strandidyll til mølle og husmannsplass
En vakker april-torsdag med knallblå himmel og temperatur oppimot 10 grader pluss som satte fart i vårløsningen lokket en gjeng seniorer fra Birkeland – 18 i tallet – ut på årets første langtur.
I privatbiler kjørte vi gjennom Høvåg og innover den smale og svingete grusveien til Isefjær med parkering der. Her ble vi mottatt av Audun Kjøstvedt og Alf Hæstad, våre guider på turen, samt leder av Høvåg Museums- og historielag: Halvard Vesterhus.
Vi ble fortalt om dette idylliske leirstedet innerst i Isefjærfjorden som tidligere hadde vært treningssenter for britiske soldater med opphold 1-2 uker om gangen. I dag er Isefjær et kjent feriested med camping, hytteutleie og badestrand for naturister. Like ovenfor ved Isefjærbekken ligger Isefjær mølle, en enkel grå bygning å se til fra utsiden. Vesterhus, som er «nøkkelperson» låste opp døra til mølla.
Vi steg inn og fikk se og høre om et unikt og autentisk interiør fra 1862. Alf Hæstad fortalte om farfaren, Anders Isefjær, som eide og drev mølla og produserte mel, en så ettertraktet og nødvendig matvare at det i kirkebønnen på folkemunne lød: «Gud bevare kongen og fedrelandet og Anders Isefjær.» Mølla er et mesterlig byggverk, en imponerende konstruksjon med det store horisontale tannhjulet og mindre tannhjul med innretning for kverning av matmel og formel, og likeså grynsteinen under golvet som roterte og fjernet skallet fra kornet.
Høvåg Museums- og historielag har sørget for betydelig reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på Isefjær mølle som er og i fremtiden vil være et viktig kulturminne.
Fra mølla fulgte vi veien et stykke oppover til gården Skarpegra i retning Studevann, som er vannkraftkilden til mølla, og med Sørlandets Travpark like i nærområdet. Deretter gikk spaserturen tilbake på den private gårdsveien øst for Isefjærfjorden.
Den ledet oss frem til en åpen og lun slette med benker, ideelle sitteplasser for lang matpause i vårsola. Audun fortalte at vi var kommet til Ormestøl som var en av mange husmannsplasser med strandsittere og innersmenn. Dette var folk med hus på tomt som de selv ikke eide, med andre ord husmenn uten jord.
Strandsittere bygslet sin tomtegrunn av jordeiende bønder og kunne være alt fra fattige fiskere til velstående kjøpmenn. Innersmenn tilhørte underklassen som underpreviligerte husmenn. Veien videre gikk gjennom storvokst og vakker eikeskog med siste rester av snø på skyggesiden, så forbi Kjøstveit-gårdene og frem til asfaltert hovedvei.
Dermed hadde vi tilbakelagt en rundtur og fått med oss mange nye og interessante inntrykk og opplevelser fra Høvåg-bygda innenfor den populære Blindleia.
Knut Geir Aas
