Kommunens boliger gjennomgås. Vurderer å hjelpe beboerne fra leie til eie.
– Boligutvalget i Birkenes vil undersøke om en lignende modell kan fungere i Birkenes, og vi arbeider med saken, sier helse- og velferdssjef Bente Somdal til Birkenesavisa.
I dag eier kommunen 102 boliger og leier 18 boliger. De fleste er omsorgsboliger til forskjellige formål. Prosjekt boligmasse går ut på å se om boligmassen er tilpasset det behovet som kommunen har, og vil ha i fremtiden.
Dessuten skal man se på vedlikeholdsbehov for de enkelte leiligheter og boliger.
Leie til eie
Flere kommuner har de siste årene prøvd ut ulike modeller for det som kalles «leie til eie». Det går ut på å hjelpe vanskeligstilte inn på det private boligmarkedet.
Ordningen går i korte trekk ut på at kommunen inngår kontrakt med en leietaker med avtale om at leietakeren vil kunne få mulighet til å kjøpe boligen etter et visst antall år.
Det avtales da gjerne at en del av husleia settes på konto til bruk som egenkapital når leieperioden er over, og leietakeren velger å kjøpe boligen.
– Kan det være aktuelt å bruke ordningen for ungdom som ikke har de nødvendige 15 prosent egenkapital til kjøp, men som ellers er betalingsdyktige?
– Kommunen har først og fremst ansvar for å bistå de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det finnes fremdeles rimelige boliger og leiligheter i Birkenes. Men kommunen ønsker å tilrettelegge til det beste for innbyggerne. Vi har nettopp hatt møte med Husbanken og blant annet diskutert hvilke muligheter vi har innenfor Husbankens ordninger, sier Somdal.
Omsorgstrappa
Prosjektrapporten som danner utgangspunkt for «prosjekt boligmasse» ser veldig langt framover. Der tas det også til orde for at tildelingskriteriene både for omsorgsboliger og sykehjemsplasser må gjennomgås og strammes til.
Rune Devold, som har levert mye av bakgrunnsmateriale for prosjektrapporten, mener at det er for mange som rykker for raskt oppover i omsorgstrappa i Birkenes, og at kommunen dermed får et mer ressurskrevende og kostbart tilbud enn nødvendig.
Dersom ikke kriteriene for tildeling av sykehjemsplass og omsorgsbolig forandres, vil man fram mot 2040 måtte bygge, og drifte 50 nye sykehjemsplasser og samtidig få 132 flere brukere av hjemmetjenesten, skriver Devold i sin rapport til kommunen.
Hurtigarbeidende utvalg
– Kommunen har i 2017 politisk vedtatt kriterier for tildeling av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, i tråd med Devolds anbefalinger, sier Somdal.
– Vi må gjøre noen strategiske valg nå, og komme over i et annet spor. Det vil være viktig for å kunne møte behovene i fremtiden. De økonomiske rammene i helse- og omsorgstjenestene vil strammes ytterligere til i årene som kommer, sier Somdal.
– Men et annet spor vil ikke si at personer med reelle behov for kommunal bolig i en eller annen form ikke vil bli ivaretatt. Nå skal vi tilpasse boligmassen til fremtidig behov og få en fin balanse mellom det å bo hjemme, og det å bo i en eller annen type omsorgsbolig, sier kommunalsjef for Helse og velferd, Bente Somdal.
