Laget nytt skriftspråk

Gi oss i dag vår daglige grautstappe.

For 30 år siden utviklet de perespråket. Nå er første reviderte utgave av Det nye testamente klart.

Konstanse og John Gunnar Raen har førstehåndskunnskap om at det ikke er enkelt å oversette bibelen til et helt nytt språk. Etter mild overtalelse og bruk av diplomatiske overtalelsesevner ringer endelig telefonen og det står Konstanse i displayet.

Hun var lenge i tvil om dette var noe å prate med lokalavisa om, men når hun torsdag også skulle forteller om språkarbeidet på bedehuset, ga hun grønt lys for omtale.

– Du er velkommen til en prat rundt kjøkkenbordet. Men vi kan ikke fortelle deg alt, for vi skal jo fortelle om dette på bedehuset, sier Konstanse Raen.

Men det er ingen fare, for det er tydeligvis nok å ta. Konstanse og John Gunnar Raen har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i Afrika i tjeneste for misjonsselskap, bibelselskap og Kirkens Nødhjelp. En side i Birkenesavisa kan kanskje klare å få med en liten flik at hva de har arbeidet med.

Å lage et skriftspråk

Ekteparet Raen er kanskje best kjent for arbeidet med å gi perefolket i Kamerun et skriftspråk, og for å ha sørget for at Det nye testamente er oversatt til dette språket.

– Det er ikke uten grunn at det litt spøkefullt er det sagt at Babels tårn sto i Kamerun. Det finnes hele 250 språk i landet, og da er det ikke snakk om dialekter. Språk er viktig, for det handler ikke bare om kommunikasjon. Det handler om selvfølelse, selvtillit og identitet, sier John Gunnar.

Da Konstanse og John Gunnar kom til perefolket i 1972 kom de til et folk som hadde vært undertrykt i uminnelig tider.

– Fulanifolket, som var den herskende stammen i området, hadde gitt perefolket et navn, Kutin, som betyr bikkje. De levde som slaver under den lokale fulanikongen. I dag har de tatt tilbake sitt opprinnelige navn og kalles pere. Språkarbeidet har gitt dem egen identitet og verdi. Fulanispråket, som de brukte som handelsspråk, har veket plassen for deres eget språk, forteller Konstanse.

Det er ikke bare å begynne på bibeloversettelse når det ikke er skriftspråk. Man må begynne helt på bunn og prøve å identifisere lyder og tonefall og lage alfabet. Deretter må man prøve å finne systematikk i pronomen, verb og substantiv.

Dessuten måtte ekteparet lete etter ord og uttrykk for bibelske begrep som synd, nåde og rettferdighet. Når lokalbefolkningen skulle oversette slike religiøse begreper, brukte de ofte ord fra fulani, som igjen var lånord fra arabisk og Islam.

– Det ble en lang ferd. Den første oversettelsen var klar i 1986. Det tok over ti år å systematisere språket så Det nye testamente kunne oversettes, sier Konstanse, som forteller at det har vært både hovedkomite og underkomiteer i arbeid for å lage skriftspråk av talespråket.

Daglig brød

Hvordan får du folk til å forstå Fader Vår med uttrykket daglig brød og hva mener Jesus når han sier at han er livets brød?  I boka Gjennom språkmuren, hvor Konstanse har beskrevet hele prosessen beskrives blant annet dette problemet. Perefolket vet ikke hva brød er, men de er godt kjent med grautstappe. «Gi oss i dag vår daglige grautstappe» ville være veldig forståelig.

– Men for at bønnen ikke skulle bli altfor spesifikk når det gjaldt menyen, valgte vi uttrykket «den maten vi trenger». Da inkluderer vi alt som metter, både ris, korn, jam, søtpoteter og hva de ellers måtte har, forteller Konstanse, og legger til:

– Og det kunne ta år å arbeide med et enkelt ord eller uttrykk for å få det forståelig.

Det er flere eksempler på oversettelsesproblemer. Ord gir refleksjoner i tankene og når ånd blant perefolket stort sett er negativt ladet, er det vanskelig å bruke ordet om Den hellige ånd. Da er det godt å ha gode medarbeidere og komiteer som kan avsløre meningen, og prøver å finne ord og uttrykk som formidler det som Bibelen ønsker å formidle.

Levende språk

Parallelt med bibelarbeidet måtte Raen og medarbeiderne sørge for at språket ble tilgjengelig. Derfor ble lokale eventyr skrevet ned og publisert sammen med små bøker om helse, jordbruk og lokalhistorie.

– Folk måtte lære å lese og forstå hvordan de enkelte tegn og bokstaver skulle tolkes. Hos perefolket kan man finne tre ord som kan skrives med helt like bokstaver, men når de uttales i forskjellig toneleie betyr de helt forskjellige ting. Da må man lage tegnsetting som viser hvordan det skal uttales og hvordan det skal forstås, sier John Gunnar.

Utvikling

Da Konstanse og John Gunnar kom til Gadjiwan som er hovedlandsbyen til perefolket var det omkring 20 kristne i området. Nå fylles kirken med flere hundre hver søndag.

I løpet av de 30 årene som har gått siden den første bibeloversettelsen, har både den politiske og etniske situasjon i Kamerun forandret seg. Dette har også ført til utvikling i perespråket. Når det første opplag av Det nye testamente på perespråket var utsolgt, ble de bedt om å komme tilbake for å hjelpe til med en revidert utgave. Visst ikke kunne språket bli glemt, slik som skjebnen er for mindre språk som ikke har skriftspråk og litteratur.

– Nå er den første oversettelsen revidert, og i tillegg har vi fått med Salmenes bok, sier Konstanse.

Det ble offisielt feiret 3. desember i fjor. Denne oppdateringen av perespråket vil også gi ny giv når det gjelder å få språket inn i skolene i området.

Muslimene, som er dominerende i området, er også positive til at de har fått utviklet eget språk. Lokal historie og lokalt språk hører sammen, og på festen for den nye oversettelsen, stilte lokale muslimske ledere opp og var med på feiringen.

Spennende liv

John Gunnar har røttene i Birkenes. Oppveksten var på Tjøntveit. Konstanse kommer fra Fusa – litt sørøst for Bergen. Men veiene krysset på Bibelskole i Stjørdal, og i 1968 ble det giftemål. Etter hvert ble det fire barn som har fått oppveksten i Afrika.

Begge hadde misjonærkall, og derfor har livet blitt brukt i misjonens tjeneste. De har hatt oppgaver både Kamerun, Rwanda og Etiopia, og Konstanse har blitt tildelt kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med hiv og aids i Afrika.

Nå er det pensjonisttilværelse i Nordåsveien, men aktiviteten er ikke veldig stillesittende. Begge er fremdeles aktive og benyttes som talere og foredragsholdere både her og der.