Barna får være med på scenen når Laffen og Kikka bestemmer.
– Det er så gøy når ungene deltar og gir liv til fortellingen, sier Cristel Aas.
Sammen med ektefelle Leif Fjelldal har hun tatt turen til Birkeland for å underholde de aller minste.
Det er nok lettere å få med små barn enn godt voksne på interaktivt teater, og etter hvert som forestillingen skrider fram, kan nok interaksjonen gjøre at skuespillerne kan få problemer med å holde fremdriften. Men forestillingen om Laffen og Kikka gir stort rom for improvisasjon og ivrige medspillere fra salen, så det går bra.
Når sparebøsse, marsipangris og fuglekasse forsvinner og kommer til rette igjen gjentatte ganger, øker engasjementet, og når noen blir bedt om å være med å vaske golv og bære ved, så er det ikke vanskelig å få tak i villige hender.
Til daglig reiser Aas og Fjelldal landet rundt og er mye engasjert i den kulturelle skolesekken.
– Da er det forestillinger på skoler som gjelder, og det er like gøy å opptre og engasjere de minste hver gang, sier hun.
Historien, som de har forfattet og forteller og synger, handler om å ikke bare å tenke på seg selv, men også på andre. Og det ender da med at Jacobsen som bor i campingvogn lenger nedi gata, og som ikke har så mange venner og kjente, blir bedt i juleselskap.
Jeg er fra Lillesand
– Det er tydelig at folk på Birkeland er interessert i pepperkaker, sier Cristel etter hvert som ungene påpeker pepperkaker som forsvinner og kommer tilbake igjen på scenen.
Det er da interaktivitet slår til på det beste.
– Jeg er ikke fra Birkeland, men fra Lillesand – men jeg liker også pepperkaker, sier Ludvig høyt og tydelig fra første benk.
Og da må det selvfølgelig kommenteres av skuespillerne og tas inn i stykket.
Det var en vel anvendt time i kulturarenaen en lørdag ettermiddag, og en riktig fornøyelig førjulsforestilling.
