År 2017. Om snille værguder og gilde turløyper.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
Vi er i begynnelsen av februar måned i 2017 og har etterlatt oss en snøfattig og lempelig før- og etterjulsvinter. Bortsett fra et snøfall i november forrige år, har vi i Birkelandsbygda hatt lite skikkelig vintervær som forbindes med streng kulde, sterke, ulende vindkuler og hvit nedbør som laver ned i halvmetersdype mengder.
Inntil denne tid,- i dag skrives 2. februar,- er mange godt fornøyd med å ha sluppet billig unna snørydding, samt å ferdes på isete og glatte veier og stier. Værgudene har sørget for lettvinte værforhold for bygningsarbeidere, skogsarbeidere og andre som har sin virksomhet utendørs. Brøytemannskaper har hatt minimalt å gjøre og sannsynligvis spart kommunen for betydelige pengebeløp. På nattestid har termometeret vist kuldegrader, – varierende fra null til minus ti,-men når sola får slippe til om dagen, opplever vi mildvær, rolige vindforhold og opptil flere plussgrader.
Ivrige turgåere har således kunnet vandre i terrenget på bar mark, en glede for mange som har lagt skiene på hylla for godt. Samtidig har denne vinteren vært en «skuffelse» for glødende skientusiaster som trener i lysløypa og på Toplandsheia. For disse lar den etterlengtede snøen vente på seg.
Dette er utypisk februarvær, og en kan spørre hvor lenge værgudene vil være snille mot oss. Vi har fastelavn i vente på slutten av måneden og må og kan være forberedt på andre meteorologiske forhold.
Uansett vær så fortsetter seniorgruppa å leve opp til sitt gode motto og rykte: «Ut på tur, aldri sur» hver torsdag utover vår og forsommer. Vi har mange spennende turopplevelser i vente. I alt tolv sambygdinger var på plass igjen på Tomta til vanlig tid klokka halv elleve torsdag 2. februar.
Med Ole Aasen som guide, var alle spente på veien og målet for årets første utflukt. Det eneste vi visste var at spaserturene i februar og mars, – nettopp på grunn av værforhold, – blir lagt til nære omgivelser og uten transport med bil. Alle syntes det var godt å komme i gang igjen med vandring i Guds frie natur. Fysiske bevegelser i alle former gjør godt for kropp og sjel.
Samtidig har det sosiale aspektet og fellesskapet betydning og er en drivkraft som er med på å «samle» oss. Samtalene med hverandre, mens vi trasker av sted, dreier seg ofte om dagligdagse opplevelser, – om vær og vind. Når vi møtes igjen etter et lengre opphold, har vi som regel «nyheter» å meddele hverandre. Flere stopp underveis er også vanligvis lagt inn i ruta der guiden gir oss innblikk i bygdesamfunnet før og nå, forteller om lokalhistoriske steder og severdigheter eller beretter artige episoder om «folk og fe» knyttet til steder i bygda,- og som får latteren på gli.
Første stopp på denne turen var ved Rennehaven der barn før om vinteren akte ned bakken på rattkjelker. Ole gjorde oss også oppmerksomme på den gamle skoleveien over Hauane. Vi passerte lensmannsgården som var den eldste gården på nedre Birkeland. Langsetter Bersestien observerte vi skiltet med navn Piggvoll og lenger fremme det spesielle navnet Røllænd. En skogsvei førte oss opp til Tøane og derfra ned til Vassbotnveien. Vi fulgte den gamle Tveideveien mot Birkeland skole opp til muren fra den siste dynamittbua som leverte dynamitt til Birkeland Forbruksforening. I gapahuken like i nærheten hadde vi rastepause og hygget oss ved bålet som Ole sørget for.
Tilbaketuren gikk på den gamle jernbanetraseen forbi Birkeland skole og ned gjennom Speiderfeltet til Tomta. En grå himmel med små snøfnugg som drysset ned på marka og temperaturen litt over null la i liten grad noen demper på en ellers hyggelig spasertur i nærområdet.
Innsendt av Knut Geir Aas
