Eon brukte mye tid på å forklare hvorfor vindkraft er nødvendig, da de møtte politikerne i Birkenes.
Martin Westin fra Eon innleder møtet på kommunehuset med å påpeke at fornybar energi må bygges for å redusere virkningene av klimaendringene. Han mener fornybar energi må erstatte fossil energi veldig raskt.
– For å nå målene i Parisavtalen må utslippene nå sin topp innen 2020. Noen mener vi allerede er på vei ned, og det er disse mekanismene som driver framover fornybar energi, sier Westin.
Behovene for energi vil øke i framtida, påpeker han, og peker spesielt på nye behov i utviklingsland.
– Først i 2015 var mer 50 prosent av ny kraftproduksjon globalt, sol eller vindkraft. Bildet er ganske tydelig, og det er at vindkraft og solkraft skal øke, mens kull og annen fossilt skal reduseres, sier Westin.
Bort med grenser
Det planlagte vindkraftverket på Oddeheia og Bjelkeberg vil kunne produsere nok energi til 60.000 elbiler årlig, ifølge Eons tall. Selv om all energiproduksjon i Norge er fornybar, påpeker Westin at all energi som brukes i landet ikke er fornybar.
– Når man snakker om distribusjonen av kraft, er landegrenser irrelevant, og Norge har nylig vedtatt å bygge en ny kabel til utlandet. Man kan ikke si at mer fornybar energi i Norge ikke har noe for seg, for du må se hele Europa under ett, sier Westin.
Ole Morten Vegusdal (V) spør hvor stor kraftutveksling Norge har med Europa, og hvor mye strøm det er mulig å sende til kontinentet.
– I 2019 kommer det kabel til Tyskland, og senere kommer en til Storbritannia. Hver er på 1400 megawatt, og de kablene er det mye energi som kan strømme gjennom. Ytterligere en kabel er planlagt, og Norden har kommet langt. Det er et kraftoverskudd i Norge, men allerede i 2019 stenger man ned 3000 megawatt kjernekraft, sier Westin.
Han antar Norge helt fram til 2025 vil være eksportør av kraft. Mest sannsynlig, og maksimalt, ser Eon for seg 21 turbiner. Syv på Oddeheia og 14 på Bjelkeberg. Selskapet har søkt om 28 turbiner.
Forventer lik skatt
Trygve Endresen (H) spør hvordan Eon har regnet ut eiendomsskatten, og hva som skjer om ti år når eiendommene skal takseres på nytt. Westin svarer at det er få anlegg som er omtaksert, men forteller at vindkraftparken på Smøla fikk høyere eiendomsskatt etter ti år.
– I våre kalkyler antar vi at eiendomsskatten blir lik også etter re-takseringen, sier han, og legger til:
– Vi kan anta den blir litt pluss, eller litt minus, men den blir ikke halvert.
Endresen vil vite hvorfor kan ikke Eon gå inn med et fastbeløp, slik andre utbyggere har gjort i andre kommuner. Det er tilfellet oppe i Trysil blant annet, sier Endresen.
– Jeg er klar over at det er aktører som går inn andre avtaler, men Eon har vært klar fra begynnelsen om at vi forholder oss til de regler som finnes. Det er lite som taler for at den forsvinner, svarer Westin, og forklarer:
– Vi er ikke alene om å gå inn med slike avtaler, og Statkraft har samme policy. Andre vurderer dette annerledes, og vi er åpne for at det er uenigheter om hvordan slike avtaler vurderes juridisk, sier han.
Har flyttet turbiner
Vegusdal tar opp bekymringene til beboerne på Rislå, Senumstad, Søre Herefoss og områdene rundt. Han ber om et svar på hvorfor ikke de nærmeste turbinene kan flyttes bort fra bebyggelsen.
Westin påpeker at turbinene er trukket lengre inn på Oddeheia nå, enn tidligere kart. Noe lengre mener han de ikke kan trekkes inn, uten at Eon må kutte ned på antall turbiner. Han påpeker likevel at endelig plassering ikke er satt.
Eon har andre prosjekter i Norge. NVE har sagt nei til et prosjekt i Meråker, mens prosjektet i Nord-Odal har kommet lengre enn Birkenes. Westin er klar på at Eon kan droppe Birkenes til fordel for andre, men han har større tro på Birkenes enn de andre.
– Vi har ikke ubegrenset med investeringsmidler, og Eon arbeider internasjonalt. Vi har nettopp startet et prosjekt i USA, og det er de beste prosjektene vi prioriterer, sier han.
