Dette var et av en flere spørsmål som innbyggerne stilte politikerne under folkemøtet på Birkeland.
Onsdag kveld ble det holdt folkemøte om kommunesammenslåingen. Rundt 200 personer hadde tatt turen til Birkeneshallen for å få med seg politikere informere og debattere rundt K5, og ikke minst for å komme med innspill og spørsmål. Kommunens økonomi, utfordringer og fordeler ved en storkommune, folkeavstemning og framtidens Birkenes var noe av det som ble tatt opp.
– Hvordan vil dere tolke resultatene fra folkeavstemningen og innbyggerundersøkelsen? Vil den ha noe å si? Spurte Olav Heimdal, en av tilskuerne i salen.
Anne Kari Birkeland (Krf) understrekte at folkeavstemningen er rådgivende, og at partiet i utgangspunktet stemte mot å holde folkeavstemning. Hun påpekte likevel at de vil høre på folket, og at hun håper flest mulig vil stemme. Høyre var også blant dem som stemte mot folkeavstemning.
– Jeg mener det er en dårlig måte å finne ut hva majoriteten av folket mener. Resultatene fra en folkeavstemning er ikke nødvendigvis representativt for hele befolkningen, og jeg kommer til å vektlegge resultatene fra innbyggerundersøkelsen mest, fortalte Gunnar Høygilt.
Odd Gunnar Tveit (Frp) derimot sa at dersom det kom til å gå så galt at flertallet stemmer ja for en storkommune under folkeavstemningen, vil han si ja.
Spør etter fasit
Kristen Birkeland, også en av tilskuerne i salen, lurte på om politikerne har fasiten for hva som er den ideelle enheten for en kommune for å fungere på best mulig måte. Han trakk også fram at man bør tenke metodikk framfor størrelse.
– Ekspertutvalget sier at kommuner med et innbyggertall på omtrent 15.000 er fasiten. Det er det vi vet, påpekte Håkon Reiersen (Ap).
At intensjonsavtalen ikke er forpliktende og at forutsetninger er noe som endrer seg underveis ble belyst av John Løland fra salen.
– Et eksempel for bare noen år tilbake er eiendomsskatten. Flere politikere gikk til valg og frontet «Nei til eiendomsskatt». Så tok det ikke mer enn et par år før eiendomsskatten ble innført. Det samme gjelder ordføreren som gikk til valg og var imot sammenslåingen. Nå er han for. Jeg sier ikke det er galt å endre mening, men forutsetninger endrer seg, og vi har ingen garanti for det som står i intensjonsavtalen, sa han.
Ikke maktkamp
Det ble også holdt paneldebatt, ledet av redaktør i Birkenes Avisa Geir Willy Haugen. Ole Morten Vegusdal (V) fikk spørsmålet om hvor mye Birkenes vil ha å si i en storkommune.
– Jeg har troen på at vi kan få mye å si, men det er opp til oss å være aktive. Nå har vi fått mulighet til å få hjelp av storebror Kristiansand, og jeg tror ikke det handler om en maktkamp, men at vi rett og slett vil være bedre rustet for framtiden sammen, sa han.
– Er lokaldemokratiet oppskrytt?
– Ja, litt. Tiden er moden for å tenke større. Birkenes kommune har havnet på ROBEK-lista, og jeg tror ikke vi kan klare å stå alene i framtiden, mente Vegusdal.
Senterpartiet er klare på at de vil la Birkenes kommune stå alene, og Alfred Kylland ble spurt om de ikke evner å ta inn gode argumenter.
– Vi har lett som bare det etter gode argumenter, og vi har funnet en ting. Hvis vi bytter kommune og fylkesgrensene justeres går vi inn i en annen rovdyrsone. Men det er dessverre ikke nok til å overbevise oss, sa han lattermildt.
Kylland ble også utfordret på om det er realistisk å klare å kutte 10-15 millioner kroner i administrative stillinger i kommunen.
– Det tror jeg absolutt, mente han.
Gode tjenester
Ordfører Anders Christiansen oppfordret alle i salen til å stemme under folkeavstemningen 6. juni, og påpekte samtidig at det ikke var noen enkel avgjørelse å ta et standpunkt i saken om kommunesammenslåing.
– Som ordfører må jeg vekte gode tjenester i kommunen framfor noe annet, og dette tror jeg vi vil være best rustet til som K5, sa han.
