– Mitt beste valg

Vilma Håkedal (16) har siden april i fjor spilt for Teie, ett av landets beste håndball-lag i J16-klassen. I høst flyttet hun til Tønsberg, og begynte på håndball-linjen på Wang toppidrettsgymnas. Nærmest alt dreier seg om håndball for henne nå. Noe hun beskriver som sitt beste valg.

Teie spiller i Bring-serien, den øverste divisjonen i sin årsklasse. Så langt i sesongen er de ubeseiret.

I Tønsberg bor hun sammen med tvillingbroren Max, som spiller for Sandefjords U17-lag.

Juleferien hjemme på Birkeland ble noe kortere, da Norden Cup i Gøteborg stod på programmet i romjula. BA fikk en liten prat med keepertalentet før hun reiste tilbake til skolehverdagen.

Sterk fjerdeplass

Vilma er godt fornøyd med lagets, og egne prestasjoner i romjulscupen, hvor Teie til slutt havnet på fjerdeplass i den knallharde konkurransen.

Norden Cup er en invitasjons ungdomsturnering i håndball som hvert år samler noen av de beste ungdomslagene fra Norden. Her stiller lag fra Sverige, Danmark, Norge, Island og Finland. Turneringen regnes nesten som et ufor­melt nordisk mesterskap for ungdomshåndball og har toppet seg som et sted hvor framtidens stjerner blir sett.

Etter et surt tap i bronsefinalen, endte Teie til slutt som nummer fire av 18 inviterte lag i årsklassen J 16 år. Man kan da si Teie er Norges nest beste lag i årsklassen. Best av alle var Kolbotn, som slo danske Skanderborg i finalen.

Teie gikk gjennom gruppespillet med to seiere og en uavgjort. Først uavgjort mot knallsterke Heid, i en utrolig tøff kamp, før de overkjørte Skuru, med en overlegen 19-målsseier.

– Da var vi Teie. Det var kjempegøy, og vi spilte spillet vi er kjent for. Vi har et godt forsvar, og har noen rågode vinger som setter stor fart, forteller Vilma entusiastisk.

Siste kamp i gruppespillet mot Årnes skulle avgjøre kampen om å gå videre til sluttspillet.

– Vi var jevne til pause, men så snudde vi kampen totalt, vi løp fra de, og vant med 9-10 mål. Vi fikk opp et veldig «killer-instinkt». Da er det veldig gøy å spille. Hele cupen var et eventyr hver dag, sier hun.

– I kvartfinalen møtte vi Rygge, og avgjorde en jevn kamp tre sekunder før slutt, og vant 19-18. Det var en tøff kamp, og alle hadde tårer i øynene etter kampen. Jeg tror aldri før jeg har vært så fornøyd etter en kamp, sier hun.

I semifinalen møtte de Kolbotn, – som til slutt endte opp med å vinne cupen.

– Det er et rått lag med mange ressurser. Vi leder til pause, men vi takler ikke det at de tar frimerke på vår beste spiller, og vi taper til slutt med tre mål. Vi var fantastiske i forsvar, men trøblet i angrep. Jeg er likevel godt fornøyd, og spilte nok min beste kamp noensinne, forteller Vilma.

Dermed ender Vilma og Teie i bronsefinale mot Heid.

– I starten spiller vi vårt spill, og leder med fem mål. Vi kjemper og vil virkelig vinne, men taper etter for mange tekniske feil.

– Vi er fornøyde med en sterk, men litt sur fjerdeplass, slår hun fast.

– Det var kjempegøy. Vi hadde en helt fantastisk gjeng med foreldre som støttet og heiet med oss, legger hun til.

Håndball hele tiden

Vilma begynte på håndball-linjen ved Wang Toppidrettsgymnas i Tønsberg i høst, men allerede i april begynte hun å spille for Teie på Nøtterøy.

En vanlig dag kommer Vilma seg opp til trening på skolen klokka 08. Her venter tre trenere med en tung og tøff morgentrening. Etter treninga er det skole fra 10.45 til 14.45. Deretter venter trening med klubblaget, og eventuelt egentrening. Ofte er det tre treninger om dagen.

– Så er det jo gjerne å få gjort noe på kveld, tatt oppvasken eller få vasket noen klær. Det må jeg gjøre, – Max får aldri gjort det, sukker hun.

– Det har vært litt omstilling. Sånn sett har det vært tøft, og gått litt opp og ned. Fra å bo hjemme hos mamma, og kjenne alle rundt seg til å plutselig være her alene, og ikke kjenne noen, sier hun.

Fått mye tillit

Det er mange som kniver om plassen på klubblaget, men Vilma har fått mye tillit i mål, allerede fra starten av. Lagledelsen gamblet nok litt, de visste ikke så mye om Vilmas kvaliteter i mål før de slapp henne til i det uoffisielle NM i april, uten å ha annet å gå ut fra enn en attest fra Vilmas tidligere trener. Men hun gjorde sine saker bra, og har fått mye spilletid utover i sesongen.

Vilma er utrolig fornøyd med keepertreneren.

– Jeg har en fantastisk keepertrener i Marinko Kurtovic, forteller Vilma entusiastisk.

Kurtovic har en lang karriere som spiller og trener for flere klubber i Norge og i utlandet. I 2018-2019-sesongen var han med å lede ØIF Arendal fram til eliteseriegull.

Høye mål

Vilma setter seg høye mål for håndballkarrieren.

– Målet mitt er å nå så langt jeg kan, og selvfølgelig representere Norge, sier hun.

– Nå dreier det seg bare om håndball. Å komme hit er det beste valget jeg har tatt. Her har alle den samme drømmen, og vil noe med håndballen. Jeg hadde ikke klart å være igjen på Birkeland, hvor ikke vennene vil noe med sporten.

– Her får jeg venner for livet. Sykt gode venner rundt meg som vil det samme. Det er deilig når alle er i samme posisjon, og vil noe med idretten, sier hun.

– Det er mye gode opplevelser, prestasjoner og mestring i å være her, avslutter hun.