Martin følges også i Ukraina

– En medfødt «snømann», en fryktløs brohopper og den olympiske stoltheten i en norsk bygd, skriver det store ukrainske nettmagasinet Champion.com.ua. Det er den tidligere sportsjournalisten Sergii Ruzhytskyi som er unikt interessert i Birkenes-løperen. BA har fått velvillig tillatelse til å publisere artikkelen

Den 24 år gamle norske skiskytteren Martin Uldal er en av dem som kan nå høyder på nivå med de legendariske brødrene Johannes og Tarjei Bø. Utøveren har fremragende forutsetninger – lynrask skyting og eksplosiv fart i løypa. Det mangler fortsatt noe stabilitet, men det er noe som kommer med erfaring. Martin Uldal kan potensielt bli en av heltene allerede under OL i 2026. Skiskytterverdenen har snakket om denne mulige mesteren i flere år.

Vår historie handler ikke først og fremst om en analyse av en kjent skiskytters sportslige potensial. Den handler heller om hvor liten verden er, og om en spesiell tilknytning mellom Uldal-familien og vårt land. Nylig, nesten ved en tilfeldighet, møtte vi i Ukraina en norsk bosatt frivillig som viste seg å være mer enn bare en skiskytterentusiast – hun er også nabo til Uldal. Gjennom henne fikk vi høre om Martin, livet hans, veien han har gått, og mer generelt om skiskyting i den norske landsbygda, som har gitt verden mer enn én fremragende utøver.

En varm ukrainsk hryvnia i det kalde landet med norske kroner

Berit Aakre jobber i den pedagogiske organisasjonen «Aktive Fredsreiser», der hun tar med barn på historiske ekskursjoner knyttet til andre verdenskrig i Norge.

Siden starten på den fullskala krigen har hun engasjert seg aktivt i frivillig arbeid. I mars 2022 hjalp hun ukrainske familier med tvungen evakuering. Hun har besøkt mange ukrainske byer. Ukrainere og nordmenn har mye til felles mentalt, mener hun. Etter å ha blitt kjent med henne, er vi av samme oppfatning. Berit bærer hele tiden et «medaljong» rundt halsen – en jernlaget ukrainsk hryvnia.

– Helt i begynnelsen av krigen kjørte vi en gruppe ukrainske familier med barn, ga dem gaver og lekte med dem. Da vi skulle ta farvel, ønsket en av jentene, Nastja som da var seks år gammel, veldig å gi meg noe til minne om den livsviktige reisen. Hun ga meg denne jernmynten. Siden den gang har jeg ikke tatt den av. For meg er det et minne og følelser for hele livet, minnes den norske frivillige beveget.

Under sitt siste besøk i Ukraina mot slutten av 2025 tok hun sammen med en kollega med seg varme strikkede plagg til ukrainske barn. I tillegg delte de ut søtsaker til alle pasientene på barneavdelingen på sykehuset.

Strikking er Berits hobby. Sammen med venninner selger hun håndlagde klær for å samle inn donasjoner. Eller de gir luer, votter og sokker videre til trengende ukrainere.

Stjernegemeinschaften Birkeland – én for alle og alle for én

Og hvordan kan man la være å snakke om skiskyting med en nordmann? Ord ble til ord, og det viste seg at Berit er nabo til Uldal-familien! Da Martin Uldal fortsatt var tenåring, tok hun ham med på ekskursjon til Polen og Tyskland.

Berit bor i bygda Birkeland i Birkenes kommune. Det var her Martin ble født, selv om han senere flyttet til et annet sted, rundt 13 kilometer unna. For øvrig bor også olympisk medaljevinner og verdensmester Lars Birkeland i samme kommune, sammen med sin kone, den meritterte skiskytteren Fanny Horn. Denne verdenen er virkelig liten …

– Jeg jobbet på en lokal bedrift som produserer vinduer. Der jobbet også Martins far, Atle, og selve produksjonen ble startet av hans fetter, forteller Berit – og viser til og med frem et arr på armen fra arbeidstiden.

Ifølge Berit elsker «alle» i bygda skiskyting og er stolte av at kjente vinterutøvere kommer nettopp herfra. Det arrangeres ofte ulike konkurranser for både barn og voksne, og det finnes løyper for både vinter- og sommertrening. En typisk norsk ski- og skiskyttereventyr.

Det finnes også en skiskytterskole og en klubb som Martin Uldal fortsatt konkurrerer for, til tross for at han har endret bostedsadresse. For dette ser det ut til at alle er ekstra glade i ham. Fra tid til annen arrangeres det også improviserte fanzoner for å se Martin og lagkameratene hans konkurrere i internasjonale renn. En slik samlingsplass i Birkenes kan også bli aktuell under OL i 2026.

– Skiskyttermiljøet her er så tett at faren min for ikke lenge siden fortalte meg at jeg er i slekt, langt ute, med Gunn Margit – olympisk medaljevinner og eks-kone til den kjente skiskytteren og OL-mesteren fra Salt Lake City 2002, Frode Andresen. Det viste seg også at hennes far og min var dyktige skiløpere for rundt 50 år siden, sier Berit, før hun deler enda en historie om hvor liten skiskytterverdenen er.

– Moren til den franske skiskytteren Éric Perrot (leder av verdensrankingen) er norsk – Tone Marit Oftedal fra Sandnes, byen der Blink-festivalen arrangeres. Da familien bodde i Norge i ett år, lekte Éric mye med Martin Nevland, som også er skiskytter på det norske landslaget. De bodde i samme gate og dro sammen til familiens hytte på fjellet. De er gode venner den dag i dag, og Éric snakker for øvrig norsk. Og en annen kjent norsk skiskytter, Isak Frey, liker å danse samba! Da han var liten, bodde han i Brasil, der faren hans jobbet.

På forespørsel fra «Champion» møter Berit Martins bestefar, tidligere banksjef i lokalsamfunnet, for at han skal fortelle våre lesere om sitt stjernebarnebarn. For øvrig heter Martins far Atle. Og hvordan skulle sønnen da ikke bli idrettsutøver? Martins bror var også skiskytter, men avsluttet karrieren uten å nå helt opp på internasjonalt stjernenivå.

Etter orientering byttet han spor og satset på skiskyting

Olav Heimdal forteller om barnebarnet sitt med både stolthet og humor, og deler flere interessante og talende historier fra Martins liv. Noen av dem gir også en del av forklaringen på hva som ligger bak utøverens bemerkelsesverdige kvaliteter. Barndomshistorien til «lille» Uldal er i utgangspunktet ganske klassisk, og slik det ofte er, virker den ved første øyekast ikke direkte knyttet til en framtidig toppidrettskarriere. Likevel spilte storebroren, som vi har nevnt tidligere avsluttet sin karriere, en viktig rolle i overgangen til skiskyting.

– Som barn likte Martin aller best fotball. Han var glad i fart, i lek på snøen, ski og utforkjøringer. Han drev også med orientering. Aspen, som er fire år eldre, satset på skiskyting, og i Birkeland finnes det svært gode forhold for denne idretten. I tillegg er det mange fra bygda vår som er aktive i skiskytterklubben i Birkenes. Dermed ble det naturlig at Martin også gikk i den retningen, minnes bestefaren.

I dag, når Olav ser barnebarnet konkurrere på TV, kjenner han på en blanding av stolthet og nervøsitet – særlig under skytingen.

– I de øyeblikkene snur jeg meg ofte bort, jeg tør rett og slett ikke å se. Senere ser jeg konkurransene i opptak, rolig og gjerne flere ganger. Når det gjelder rekorden hans i hurtigskyting – Uldal brukte 12,5 sekunder på stående skyting under en verdenscup i slovenske Pokljuka i sesongen 2024/2025 – så handler det om at han har mestret en teknikk der han tar av rifla svært raskt og like raskt får den på igjen på standplass. Det er der han vinner tid. Han er ekstremt konsentrert. Allerede som barn, når han holdt på med noe, måtte jeg ofte rope på ham flere ganger før han hørte meg, forteller bestefar Olav.

Energisk og fryktløs … en «IT-gutt»

Bestefaren gir ikke Martin så mange råd – alt har sin tid. Men han støtter ham og roser ham fra tid til annen. De snakker sammen på telefon flere ganger i uken. Olav har vært to ganger i Holmenkollen for å se Martin konkurrere, og sier at han også planlegger å dra på hjemme­rennet i verdenscupen mot slutten av denne sesongen, for å støtte barnebarnet som legger ned all sin energi i trening og konkurranser.

– Martin er flink til å legge motgang bak seg og se framover. Han har en veldig sterk psyke, trener godt og har utmerkede fysiske forutsetninger. Sist han var i Lillehammer, gikk han åtte mil på ski helt uten problemer – som om det bare var en vanlig tur. Da Martin begynte på skigymnaset i Lillehammer i 2016, hadde han også det høyeste oksygenopptaket av alle i klassen, forteller den eldre mannen.

Det viser seg at Martin Uldal, i tillegg til ski, også var interessert i teknologi – han skrudde på og demonterte datamaskiner og lignende. Han ønsket å begynne på en teknisk skole og ble til og med tatt opp, men valgte til slutt skigymnaset i Lillehammer. Da Martin var rundt ti år gammel, dro han ofte på skitur etter skoletid sammen med bestefaren. Det han satte aller mest pris på, var farten.

Også moren, Ingebjørg, var glad i ski. Familien har en hytte på fjellet, og de var ofte der og gikk på ski. Men Martin hadde også sommerlige og litt mer ekstreme interesser – ikke helt ulikt mange bygdegutter.

– Martin likte også å bade i elva, særlig å hoppe fra broen som går over elva i Birkenes. To ganger gikk skulderen ut av ledd, og det endte med operasjon. Han er veldig energisk og fryktløs. Som skolegutt glemte han ofte å ta med seg matpakke, men løp hjem, hentet den og kom raskt tilbake igjen, minnes bestefaren og deler enda en barndomshistorie.

Olav Heimdal fortalte også hvordan han økonomisk motiverte barnebarna som drev med idrett.

– De hadde ski fra tidlig alder. Etter hvert trengte Martin, broren Espen og fetteren deres fullt skiutstyr. Da de begynte å ta pallplasser, ga jeg dem pengepremier for plassering blant de tre beste. Jeg gjorde dette i rundt ti år, men da Martin begynte å konkurrere internasjonalt og tjene penger selv, sluttet jeg, forteller den tidligere bankdirektøren.

Uldal gikk raskere på ski enn med bil

Bestefaren har også en egen historie om Martins fart – denne gangen fra voksen alder. Den fant sted for to år siden, da «junioren» vant sammenlagt i junior-IBU-cupen i Canada.

– Han fikk en premie – en BMW til bruk i ett år. En gang kjørte han fra fjellet i retning Lillehammer og holdt bare 70 km/t, fordi det nesten ikke var drivstoff igjen på tanken. Han var redd for ikke å nå fram til nærmeste bensinstasjon. Da ble han stoppet av politiet, som spurte hvorfor han kjørte så sakte. Han måtte forklare situasjonen. Da han senere fortalte dette til faren sin, sa Atle:
«Bare tenk deg – jeg har en sønn som ble stoppet av politiet for å kjøre for sakte!»

Martins far, Atle, mistet en gang et bein etter en trafikkulykke. Han har alltid vært glad i fart og adrenalin …

Respekt for ukrainerne som konkurrerer selv under krig …

I laget er Martin Uldal i dag aller mest sammen med Martin Nevland – de gikk sammen på skigymnaset. På det norske landslaget bestemmer trenerne hvem som deler rom, noe som bidrar til et svært sammensveiset lag. Martins kjæreste er også skiskytter – Gro Randby, vinner av junior-VM i 2024.

– En gang var vi med familien i Kristiansand. Vi hadde planer om å se lysinstallasjonen ved domkirken og spise middag sammen. Da vi satte oss ved bordet på en restaurant, hørte jeg at det ved nabobordet ble snakket om Martin fra Birkeland og prestasjonene hans. De sa også at den tidligere banksjefen var bestefaren hans. Jeg gikk bort og sa at det stemte. Jeg var stolt som en hane – det var en fantastisk dag.

Selvsagt spør vi, via vår ukrainske bekjent Berit, om bestefaren vet noe om ukrainsk skiskyting.

– Jeg kjenner til de ukrainske skiskytterne, og jeg synes det i seg selv er helt fantastisk at de klarer å delta i konkurranser i den situasjonen Ukraina befinner seg i. Navnene er vanskelige for meg å uttale, men når jeg ser det ukrainske flagget, heier jeg også på dem, sier bestefaren.

Nå kretser alle tanker rundt barnebarnets debut-OL. Olav går fortsatt på fjellturer sammen med jevnaldrende pensjonister, men sier at han nok er for gammel til å reise til Italia under lekene.

– Martins foreldre, Atle og Ingebjørg, er allerede i gang med forberedelsene til OL i 2026. Totalt har rundt 60 personer fra Birkenes allerede bestilt tur for å støtte Martin – i hjemmelagde klær med teksten «Team Uldal».

Martins Uldals olympiske debut starter allerede snart. Den første konkurransen i lekene går 8. februar – mixed stafett.

Ukraina og Norge vil, som i alle andre øvelser, være harde rivaler. Vi husker godt sprinten forrige sesong, da Martin Uldal og Dmytro Pidrutsjnyj gikk i mål nesten side om side på sterke 4.- og 5.-plasser. Senere sto de sammen under premieutdelingen og holdt det ukrainske flagget. Det er symbolsk at dette skjedde i italienske Antholz – stedet der OL snart skal starte. Og hvem vet – kanskje den unge nordmannen og den erfarne ukraineren, mot alle odds, kan kjempe seg fram til de etterlengtede olympiske medaljene … Verden er ikke bare liten, den er også svært uforutsigbar …

Uansett utfall er historien om Berit, Martin og bestefaren Uldal enda en liten bro i vårt felles vennskap – utenfor selve løypa.