Å være et skoleslag som mange ikke vet er lovfestet er ikke enkelt. Spesielt fordi vi er stort sett veldig lavmælte og kreativt tilpasningsdyktige mennesker. Vi har ikke ennå lært det som blant annet idretten har lært – hvordan være harde og tydelige. I en verden der bøller ofte vinner, er vi for snille. Dette gjør at vi lar oss skyve til side, gang på gang, til andres fordel. Dette kan vi ikke fortsette med. Samtidig må vi være rasjonelle og medmenneskelige.
Vi i BLINK Kulturskole er altså ansatte i et lovfestet skoleslag, som for øvrig er åpen for alle barn og unge som ønsker plass. Kommunen har dermed plikt til å sørge for at vi har et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Dette har vi ikke, og kommunen er veldig klar over dette. Forslagene har vært mange, og løsningene har blitt forsøkt påbegynt en rekke ganger uten å nå helt frem. Paradoksalt nok er kortsiktige og «billige» løsninger ofte dyre i det lange løp. Det krever en sprek satsing for at det skal bli bedre og billigere.
Vi ønsker å ha en arbeidsplass hvor vi kan fokusere på våre elever og kunstfagene vi underviser i. Per i dag har vi ikke nok rom til å være flere enn noen få på jobb samtidig. Dermed må vi spre staben tynt utover i timeplanen; aktivt planlegge for å unngå hverandre. Resultatet er at flere av oss i hverdagen aldri – aldri – treffer andre kollegaer (med unntak av tilfeldigheter). Dette er stikk i strid med flere punkter i Arbeidsmiljøloven.
De lokalene vi har er heller ikke konstruert etter moderne standarder for de behovene og bruksområdene vi har, noe også Arbeidsmiljøloven har sitt å si om. Rom-akustikk for lærere og elever som driver med musikk er et eksempel. Feil akustikk i et rom gjør i første rekke at elevene ikke får oppleve det fulle spektrumet av musikken, og ofte innlærer feil teknikk for å kompensere. Hørselskade hos oss som sitter i denne akustikken hver dag er også en betydelig risiko. Spesielt de som driver med korps og band har statistisk høyere andel hørselsskadde. For ikke å snakke om behovene vi har til å kunne drive med drama-undervisning, dans, og – forhåpentligvis i en fremtidig voksende BLINK – undervisning i kunst.
I den nåværende prosessen om utbygging på Valstrand, har det blitt begått mange små feil som vi alle kan lære av. Blant annet ble det ikke bestilt riktig akustisk formede rom, og dermed måtte vi bruke masse tid på kompromisser rundt dette i etterkant. Dette har vi i BLINK lært å bli årvåkne for.
Den mest hårreisende feilen er at Valstrand skole – som vi er veldig sterkt koblet til, avhengige av, og dessuten i henhold til Norsk Kulturskoleråds rammeplan punkt 2.3.2 ment å skulle samarbeide med – ikke var involvert i prosessen. Når vi deler bygninger og rom, og underviser de samme elevene, så er det nesten komisk å tenke på at det går an at ikke alle var med på vurderingen og utformingen av en eventuell utbygging.
I BLINK har vi tatt for gitt at Valstrand var informert, hadde samtykket, og gitt sine tilbakemeldinger/preferanser (eller eventuelt bare sagt «gjør hva dere vil – det er det samme for oss»). Vi fikk vårt veldig ønskede vedtak i juni 2023, og var klare for planlegging, bygging, og innflytting i løpet av høsten 23/våren 24.
I stedet for utbygging gikk prosessen i full stans, fordi kollegiet på Valstrand endelig fikk nok informasjon til å skjønne hva som foregikk. Og da var det jo nesten allerede for sent.
Dette var ekstremt frustrerende for oss, for vi var så nære å få ønskede og sårt tiltrengte lokaler, og vi skjønte ikke hva som hadde gått galt. Som sagt har vi i BLINK tatt for gitt at de som styrer denne prosessen hadde ordnet dette, slik at vi kunne fokusere på VÅR jobb, som er å undervise elevene våre (og samtidig forsøke sette av tid til å få lokalene planlagt så bra som mulig – maksimere til tross for de kompromissene som var blitt gjort).
Saken ble ytterligere betent av vår manglende kommunikasjon med Valstrand skole sine lærere, og likeledes den andre veien. Vi trodde de plutselig skiftet mening og var blitt uenige – etter at prosessen var kommet langt på vei. Og de trodde at vi var utilnærmelige og ville ha dette gjennomført koste hva det koste vil.
Dette førte til innlegget fra personalet på Valstrand skole, publisert i Birkenesavisa 14. mai, som man kanskje kan se på som et siste «rop om hjelp». Dette ropet var imidlertid sårende og skadelig for BLINK, noe som har vist seg for flere i personalet, som i lokalsamfunnet i etterkant har måttet forklare seg og sin tilsynelatende grådighet og arroganse. Innlegget holder dessuten frem en gammel myte om at kulturskolen er «for de få», noe som nevnt ikke er sant.
Vi tror denne betente byllen ble punktert ved at vi endelig fikk snakket sammen. Først noen lærere seg imellom, og så etter hvert verneombudene til Valstrand og BLINK. Det viser seg at ingen av oss er monstre, og ei heller ute etter å ta hverandre, men at begge parter er frustrerte ofre i denne prosessen.
Etter kommunikasjonen med Valstrand har det begynt å bli lettere å forstå desperasjonen etter å bli hørt i denne saken, og vi føler med dem. Dermed forstår vi bedre mangelen på direkte kommunikasjon med oss og det krasse innlegget i avisa. Samtidig er det blitt forespeilet oss at Valstrand skole vil sende ut en korreksjon/nyansering. Dette setter vi stor pris på.
Vårt syn på saken er at, selv om vi har et veldig behov for lokaler – helst i går – så vil vi ikke at våre behov går unødvendig på bekostning av Valstrand skole sine behov. Vi ønsker dessuten å bedre samarbeidskulturen i fremtiden. Når det ble klart for oss hva slags konsekvenser det planlagte utbyggingsforslaget har, ble vi mer interessert i å re-starte prosessen slik at det blir gjort riktig – med alle relevante parter inkludert fra dag 1.
Samtidig er det viktig for BLINK at pengene som er satt av til nye lokaler ikke forvitrer – heller at de blomstrer. Vi trenger lokalene NÅ, og vi forventer at kommunen sørger for at det blir satt i gang en rask, men skikkelig prosess.
Vi gleder oss også over starten på bedret kommunikasjon med Valstrand skole, slik at vi kan gjøre det beste av de lokalene vi deler, og til det beste for bygdas elever.
Uansett hva utfallet blir nå, ser vi i BLINK frem til nye – sprekere, ektere, og dyktigere – prosesser, som raskt leder til et resultat som er mer fremtidsrettet og som kulturskolen kan vokse i.
Personalet i BLINK
__________________
Leserinnlegg
