Imponerte igjen – Bjørn Olav videre i The Voice

Mange i bygda har nok sittet foran TV-skjermen i kveld, for å oppleve lokale Bjørn Olav Hartvigsen med ny opptreden i The Voice.

I kveld var det duett-duellen som stod for tur.

Mentor Ina Wroldsen hadde valgt å sette den unge birkenesingen sammen med Thea Helen Dalen.

Mentoren hadde helt klart store forventninger til akkurat denne duetten.

– Nå kommer det noe skikkelig fint. Dette er vakre stemmer. Hvis det går sånn som jeg håper – oh my God!

De to sangerne hadde imponert også hverandre på blind audition i januar.

Bjørn Olav fortalte at han syntes det var litt skummelt å se Thea Helens blind audition.

– Hun har en vanvittig formidlingsevne og synger nydelig.

Og skryten var gjensidig.

Bjørn Olav har jo så kontroll. Og jeg tror jeg trenger en som har kontroll, en som er roligere enn meg.

– Jeg tror jeg skjønner hvorfor Ina har valgt å sette oss to sammen – at vi er en god match, fortsatte Bjørn Olav.

Dermed bar det til øvingsrommet, hvor Ina røpet låtvalget sitt.

– Én glad, og én… ?

Det kunne umiddelbart virke som om birkenesingen hadde ønska seg noe anna.

Låta er kanadiske Shania Twains store hit fra 1997, From This Moment On. Hun skrev sangen med ektemannen sin, produsenten Robert John «Mutt» Lange.

– I det øyeblikket vi får vite hvilken låt vi skal synge, så går det litt kaldt nedover ryggen. For jeg tenker – wow – at dette er en stor låt, sier Bjørn Olav.

– Det er jo en bryllupslåt. Jeg har sjøl stått der ved alteret og erklært disse ordene. Så jeg må jo kanalisere det litt, uten at følelsene tar helt overhånd.

Mentor Ina Wroldsen måtte under øvelsen spesielt hjelpe duellpartner Thea Helen med å få kraft i stemmen. Hun ble satt til å dytte hardt på ei solid dør – mens hun sang.

– Jeg trenger at de stepper opp litt. De er begge personer som er forsiktige av seg, fortalte Ina.

– De må komme på banen, de må åpne opp, og de må tørre å synge med kraft. Og mene med kraft.

På vei inn på scenen, iført elegant grå dress, forteller Bjørn Olav at han og Thea Helen er blitt gode venner nå etter å ha jobba sammen en stund.

– Men i dag er det konkurranse.

Det er Thea som åpner sangen, med en tydelig gitar i lydbildet. Men hun får ikke synge lenge alene, før Bjørn Olavs flotte stemme er der.

Åpninga er helt rolig, men så kommer bandet elegant med, og derfra stiger det bare utover.

Harmoniene er vakre. Innlevelsen er tydelig. Duettpartnerne vender seg gjentatte ganger mot hverandre gjennom sangen. Her er det formidling.

Og publikum er mer og mer begeistra.

Mot slutten tas låta helt ned igjen.

Når applausen endelig har gitt seg, kommer Ina med si umiddelbare vurdering.

– Jeg satt faktisk nervøs i dag. Vi har fokusert på inderlighet og det med historien. Og i starten tenkte jeg – oi, oi. De er kjempestressa og kjempenervøse. Og så kommer det to linjer, og så er det sånn – OK!!

Det er umulig å feiltolke mentorens kroppsspråk.

– Dere kan være så stolte av dere selv. På slutten der – det var bare… !!!

– Såå fint. Veldig stolt!

Espen Lind fulgte opp skryten.

– Dere har all grunn til å være stolte av egen innsats her. Det er ei låt som er velbrukt, vi har hørt den mange ganger før. Men dere klarte å ta tak i den, på et eller anna vis. Uten å gjøre noe radikalt med den, klarer dere å gjøre den til deres egen. Man lar seg rive med.

– Flotte vokalprestasjoner. Jeg synes jo kanskje spesielt Bjørn Olav. Vokalen din i det høyere registeret er det vanskelig å argumentere mot.

Jarle Bernhoft var også imponert over birkenesingen sin stemme.

– Enig med Espen. Det er et eller annet med registeret ditt, Bjørn Olav. Det er utrolig fint.

Så var tida inne. Hvor enn vanskelig det er, så måtte mentor Ina ta et valg. Hvem skulle hun ta med seg videre?

– Dere er to fabelaktige vokalister. Dere er nydelige typer, som jeg har kost meg med på øvelser, i samtaler, og hele greia.

– Jeg synes dere er to fine mennesker.

– Jeg kan kun ta med meg én videre – og da blir det Bjørn Olav!

Spenninga er utløst.

Bjørn Olav fra Limoen i Natveitåsen jubler med hendene over hodet. Så et seiersskrik, før hele ansiktet er et stort smil. Til full jubel fra publikum.

– Hva rører seg gjennom hodet ditt nå, spør programleder Siri Nilminie Avlesen-Østli.

– Jeg er målløs. Og jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg får stå her en gang til. Dette er noe av det gøyeste jeg har vært med på.

På vei ut av studio blir det omfavnelse med Ina, som gjentar at hun synes Bjørn Olav er fabelaktig – og at hun gleder seg til å jobbe videre med ham.

– Det er helt surrealistisk. Jeg må lande litt nå, avslutter birkenesingen bak scenen.