Følgende interpellasjon fra Kristian Skordal på vegne av SV ble besvart i kommunestyrets møte torsdag 21. mars.
1. Hvorfor ble ikke kontrakten med Rugsland Sandtak om glassfiberdeponiet fornyet da den utløp?
Svar:
– Avtalen mellom Birkenes kommune og Rugsland sandtak har følgende punkt om varighet: Denne avtalen gjelder fra dags dato og i 20 år fremover, eller så lenge det er a: normal drift, og b: behov for deponi av glassfiberavfall.
– Birkenes kommune har opp igjennom årene hatt løpende kontakt med Rugsland sandtak om driften av deponiet. Det har vært fokus på å legge til rette for å utvide deponiet, og ikke fornyelse av avtalen mellom kommunen og Rugsland sandtak så lenge punkt a og b i avtalen anses som oppfylt.
2. Hvorfor ble det ikke igangsatt et arbeid med å finne eventuelle andre leverandører av deponikapasitet på dette tidspunktet?
Svar:
– I løpet av årene hvor det har vært dialog om deponi har det vært fokus på å følge opp eksisterende deponi og legge til rette for å utvide deponiet framfor å gå inn i en omfattende prosess for å finne et annet areal for glassfiberdeponi. Fra et miljøfaglig perspektiv er det å foretrekke at eksisterende deponi utvides og at det det ikke opprettes nye deponier. Det er strenge krav til plan, miljøoppfølging, drift og etter-drift som har ført til at man har forsøkt å jobbe videre med dagens løsning.
3. Hvilke avtaler har kommunen per i dag med 3B og eventuelt andre aktører angående glassfiberdeponi?
Svar:
– Birkenes kommune har avtale om deponi fra 1999, samt originalavtalen fra 1970 omhandlende blant annet glassfiberdeponi. I tillegg er det avtalen med Rugsland sandtak. Det er ikke avtaler med andre aktører om glassfiberdeponi.
4. Hva er gyldighetsdatoene for disse kontraktene?
Svar:
– Det vises til svar i punkt 1. I rammeavtalen med 3B er det ingen sluttdato.
5. Hvilke tiltak blir gjort for å sikre at kommunen følger opp langsiktige avtaler de har med aktører i næringslivet, slik at disse blir fornyet eller avsluttet på en ordentlig måte?
Svar:
– Langsiktige avtaler med næringslivet av nyere dato, og som innbefatter økonomiske forhold, har kommunen god oversikt over. Disse gjennomgås minst årlig av aktuell enhet, i forbindelse med budsjettarbeidet. Omfanget av dette er lite. Det kan f.eks. være avtaler som polititaktisk treningssenter og utbyggingsavtaler. Langsiktige avtaler med næringslivet som har mer karakter av samarbeid og tilrettelegging har også et lite omfang. Det kan være avtaler av eldre dato hvor kommunen ikke har hatt et system for oppfølging over tid. Slike avtaler kan være inngått langt tilbake i tid og enkeltpersoner som har sluttet i kommunen har hatt kjennskap til avtalene. Dette følges allerede opp, gjennom for eksempel gjennomgang av eldre saker, der det kan se ut til å være behov for oppfølging.. Et eksempel på dette er utbyggingsavtaler for flere boligområder som ikke er avsluttet.
– Generelt ligger ansvaret for å følge opp avtaler på den aktuelle enhet.
– Avtaler som er inngått med næringsaktører på bakgrunn av anskaffelsesprosesser følges opp av aktuell enhet. Disse avtalene har gjerne en varighet på maks 4 år.
