Det er mye uro i verden for tiden, og mange mennesker må flykte fra hjemlandene sine på grunn av krig og nød. Selv om vi bor i en liten kommune er jeg glad for at vi har mulighet til å ta imot flyktninger her og gi dem et godt sted å bo. Dette er vanlige folk som har blitt tvunget til å forlate sine hjem og daglige liv, som har opplevd traumer som vold og overgrep, og som har blitt nødt til å legge ut på lange, farlige reiser for å komme seg i trygghet. Vi må ta dem imot slik vi selv skulle ønsket å bli tatt imot om vi var i deres situasjon, og vi må gjøre vårt beste for å hjelpe dem å skape en ny hverdag som innbyggere i bygda vår.
Rasisme og fremmedfrykt er imidlertid et problem i samfunnet vårt, og det gjør integreringsarbeidet vanskeligere. Mennesker med utenlandske navn opplever å ikke få jobber de er godt kvalifiserte for, mens andre blir diskriminert mot på grunn av hudfarge eller at de går med bestemte klesplagg som hijab eller turban – dette fører til at folk som ellers kunne bidratt i samfunnet vårt i stedet havner på utsiden og blir avhengige av å gå på trygd. Vi må ta disse problemene på alvor og vi må ta et oppgjør med den typen utdaterte holdninger som kommer fram i for eksempel Fremskrittspartiets innlegg i forrige Tenkesmia.
Idéen om at ens egen religion og kultur er «bedre» enn andre har blitt brukt til å rettferdiggjøre mye elendighet opp gjennom historien. Den atlantiske slavehandelen, apartheid-regimene i Sør-Afrika og USA, og nazistenes ideologi er noen eksempler på dette. Når man tenker på denne måten, ender man opp med å se ned på mennesker som er annerledes enn en selv, og man avfeier at de kan ha noe nyttig å bidra med.
I tillegg dukker argumentet om at vi må bevare vår «kristne kulturarv» opp. Det er vanskelig å vite hva som ligger i dette uttrykket; kristendommen har stått sterkt i Norge de siste 1000 årene og har satt sitt preg på historien til landet og samfunnet vårt, men kulturarven vår er mye mer enn bare kristent tankegods. Før Norge ble kristent var vi norrøne, og som en handelsnasjon har vi også gjennom hele landets historie blitt eksponert for tanker og idéer fra andre steder i verden – dette er også en del av vår kulturarv.
Kultur er ikke statisk, men er noe som er i stadig endring. Vi kan beholde de gode tingene fra fortiden, samtidig som vi kan ta avstand fra gammelt, utdatert tankegods som holder oss tilbake. Og vi kan ta inn nye tanker og idéer slik at vi kan skape et bedre samfunn. Dersom kristendommen alene skulle vært grunnlag for kulturen vår, hadde vi ikke hatt likestilling mellom kjønnene og homofili hadde fortsatt vært ulovlig. Men vi har innsett at det å ekskludere store deler av befolkningen fra å delta i samfunnet er negativt, og vi har endret kulturen deretter.
SV jobber for å skape et tolerant og inkluderende samfunn for alle, uansett kultur, religion, utseende, kjønnsidentitet, seksuell legning eller andre kategorier folk diskriminerer hverandre ut ifra. Vi kommer til å fortsette å gå imot utdaterte, rasistiske holdninger om at enkelte kulturer eller religioner er «bedre» enn andre. Vi skal naturligvis også bekjempe negative holdninger og skikker som enkelte innvandrere kommer med, som tvangsekteskap, æreskultur og kjønnslemlestelse, men vi skal ikke gå i fellen med å generalisere – for eksempel støtter ikke alle som kommer fra land der det praktiseres tvangsekteskap denne praksisen.
Vi skal også jobbe for at flyktninger får hjelp til å bearbeide vonde ting de har gått igjennom, og vi skal jobbe for at det blir lettere for dem å komme seg ut i arbeid, slik at de kan bli en aktiv del av samfunnet vårt, lære seg norsk og slippe å være avhengige av trygd og stønader for å overleve.
Kristian K. Skordal
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
