Anita Aabel

Navn på foreldre:

Titti og Harald Aabel

Sivilstatus:

Samboer med Dan Børge, som er en trivelig trønder. Har to jenter, Astrid på 7 og Frida på 3 år.

 

Hvor bor du nå?

Grimstad.

Hva jobber eller driver du med der?

Jeg jobber som kulturrådgiver i Grimstad kommune. Det er en slags potet-jobb der jeg gjør alt fra å arrangere UKM til å skrive politiske saker, forvalte tilskudd, lage litteraturfestival for barn og ungdom, hente tilskudd til å drive prosjekter rettet mot fattige barn og familier og veldig, veldig mye mer. Ingen arbeidsdag er lik, og det er alltid spennende prosjekter på gang. Nå har vi starta arbeidet mot feiringen av Henrik Ibsens 200-årsdag i 2028, og det blir en stor oppgave som er veldig spennende. Ved siden av jobben er det familien som tar mye av tiden. Vi er glade i å bruke tilbudene her i Grimstad, gå på biblioteket, bruke kafeene og butikkene i sentrum, og dra på de fantastiske strendene vi har her, både sommer og vinter. Samboeren min er lokalpolitiker for SV her i Grimstad, så det blir noen kvelder alene med jentene. Da tar jeg gjerne fram strikkepinnene.

Når flytta du fra Birkenes – og hvor bodde du her?

Jeg har vokst opp i Nordåsen Terrasse, og bodde der til jeg var ferdig på videregående. Det var et veldig fint sted å vokse opp! Det var mange familier med barn på vår alder der – jeg tror vi var omtrent 15 stykker fra vårt klassetrinn som bodde i Nordåsen Terrasse.

Har du bodd andre steder enn nå, etter at du flytta?

Etter videregående gikk jeg på folkehøgskole i Danmark, på et lite sted som heter Vrå. Så studerte jeg litt historie på Lillehammer og kulturarbeid i Bø, før jeg måtte tilbake til Lillehammer igjen for et siste år med studier. Så fikk jeg jobb på Luftslottet i Grimstad, og her i byen har jeg blitt. Etter fem år som daglig leder på Luftslottet og etter hvert Bluebox fikk jeg jobb i Grimstad kommune.

Hvorfor flytta du fra heimbygda?

Jeg flytta for å studere. Men dro selvfølgelig heim så ofte jeg kunne.

Har du noen minner fra Birkenes?

Birkeland er en stor del av meg – jeg kommer alltid, uansett hvor jeg bor – til å være Bårkis. Det er jo der jeg har vokst opp, det er der røttene er. Birkeland er stort sett bare gode minner, fra et fabelaktig fritidstilbud (jeg var med på ALT; korps, kor, speider, håndball og ikke minst Joker fritidsklubb) til gode venner og familie. De aller fineste minnene er nok fra besøkene hos Besta Snefrid på Strøget. Å ha ei bestemor man bare kunne stikke innom for en prat eller en matbit etter skolen eller mellom aktiviteter var gull verdt. En annen milepæl var da man ble gammel nok til å gå på «klubben» og få lov til å gå veien om Strøget hjem og henge på Videoen – da peaka livet!

Noe du satte spesielt pris på med heimbygda?

Birkeland var en fantastisk plass å vokse opp! Vi hadde en veldig fin klasse (og fantastiske lærere i Åshild Åsgard Mo og Jan Thorvald Kjøstvedt) både på barne- og ungdomsskolen. Mange av medelevene har jeg kontakt med også i dag. I ettertid skjønner man jo også hvor mange som faktisk var i sving for at man skulle ha så mange fritidstilbud på et så lite sted. Det er sånt man tar som en selvfølge som barn, men som man skjønner at ikke skjer automatisk når man etter hvert blir voksen.

Noe du savna eller skulle ønska at var annerledes i Birkenes?

Da jeg vokste opp tenkte jeg aldri på at vi mangla noe på Birkeland. Da vi ble litt eldre husker jeg vi ønska oss et bedre busstilbud ut av bygda. Men så fikk vi mopedlappen og så ordna det seg det også! Det er merkelig hvor langt man kan kjøre scooter når man bare vil.

Har du fortsatt familie og venner her?

Åja! Jeg er velsigna med både familie og masse venner på Birkeland. Alle vi fire her hjemme er glade for det og drar til Birkeland så ofte vi kan.

Når besøkte du heimbygda sist?

Vi feira nyttår med den faste Bårkisgjengen vår på Kvennehaugen! Kom oss nesten helt hjem før bilen satt seg fast i snøen. Men det gikk fint – og det var verdt de ekstra timene med å skuffe bilen inn i garasjen.