Lena Flakk stortrives på Snorre A-plattformen

150 kilometer vest for Florø, på norsk sokkel, står oljeplattformen Snorre A. Her har Lena Flakk fra Birkenes sin faste arbeidsplass som automatiker hos Equinor.

Den blide 25-åringen tar oss imot i huset til foreldrene Trine og Einar, like ved Birkenes kirke. Nå er det ikke lenge før hun flytter ut av rede hos foreldrene. Hun har kjøpt seg hus bare noen hundre meter fra barndomshjemmet. Her holder hun på å restaurere huset fra 1980-tallet på Hestemoen. Huset hvor tippoldemor og tippoldefar på morsiden kom i fra, er nå tilbake i slekta.

Hun får god tid til å pusse opp huset mellom arbeidsperiodene sine ute på Snorre A, der hun går to uker på og fire uker av. Vi lar Lena innlede med hvordan hun havnet i «oljeeventyret» som lærling.

– Jeg tok teknologi- og industrifag (TIP) på Kvadraturen skolesenter i to år. Det andre året tok jeg automasjon på skolebenken, men har sett i ettertid at jeg burde ha gått elektro istedenfor, innleder Lena.

– Like før vi skulle søke oss ut i arbeidslivet i læreperioden, så kom det en på skolen og fortalte om det å jobbe i olja. Da var det flere av oss som ble nysgjerrige på den yrkesveien.

– Så våren 2017 søkte jeg meg ut som lærling via nettet. Noen få uker senere ringte de fra Equinor, om jeg kunne komme til Bergen på intervju. Dermed dro jeg til Bergen der jeg var en dag sammen med andre søkere, som var kalt inn. Der var dagen todelt, hvor vi først skulle løse noen oppgaver i sammen i puljer. Siste del var intervjudelen, hvor jeg satt i rundt 30 minutter.

– Så var det hjem å vente. To-tre uker senere ringte de fra Equinor og tilbydde meg lærling-kontrakt. Det var utrolig artig å få den telefonen, og dermed få en fot innenfor bransjen. Dermed var det på sikkerhetskurs i 10 dager, tilbake i vestlands-hovedstaden. Så dro jeg spent ut første gang, i september samme år.

– Det var starten på en utrolig spennende tid i lære, og jeg trivdes med en gang. Jeg hadde lærling lønn underveis og var ferdig med læretiden etter 18 måneder, som automatiker. Så jobbet jeg et år via et innleieselskap som heter SEMCO på samme arbeidsplass. Deretter ble jeg tilbudt fast jobb på Snorre A, som jeg takket ja til med en gang.

– Kan du forklare litt mer hva en automatiker er, og hva det innebærer ute på en plattform?

– Det er enkelt forklart en elektrofagarbeider. For oss i jobben på Snorre A, så går det mye på vedlikehold av systemer for styring og regulering av automatiserte produksjonsprosesser og elektromekaniske systemer. Enkelt forklart handler det om å følge med på målere som temperatur, trykknivå, mengde og volum i de ulike installasjonene. Det kan også dreie seg om styring av ventilasjon, sjekke gassdetektorer og brann varslingsanlegg, og ellers funksjonstester på ulikt utstyr.

Hvordan er arbeidstiden når du er ute, og hvordan er det generelt å være ute på en plattform?

– Jeg jobber 12 timer på og 12 timer av. Det er fast hos oss, men kan variere noe. Jeg stortrives med å være ute på jobb, og tiden går veldig fort. Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø og trives i lag. Vi er jo tett på hverandre over en periode, og da må trivselen være god. Ellers er det en god forpleining med både «egen lugar» og faste måltider. Det er flere fritidstilbud på Snorre A, og totalt så går en 14 dagers periode veldig fort.

– Vi har en arbeidsplan som vi følger hver dag, og som innledes med møter i vår arbeidsgruppe på hvert skift. Vi har en arbeidsleder på gruppa vår på fem personer. I tillegg har vi møter sammen med andre avdelinger, som vi koordinerer med i jobben vår.

– Vi tar naturlig nok sikkerheten på alvor, og har en beredskapsgruppe ved eventuelle hendelser. Der er jeg er fører av en av livbåtene i Beredskapsgruppa, om det skulle skje noe.

– På frivakta kan man for eksempel fiske, noe jeg har gjort noen ganger. Da har jeg fått en del sei, lange og makrell. Noe av det har jeg tatt med heim, og Sigmund min bestefar, er veldig glad for den sjølfiska sjømaten fra Snorre, forteller Lena.

Vi er jo kjent med deg som en meget sterk bilcross-fører, her i bygda. Det måtte nesten bli jobb i olja med deg, som er vokst opp med olje på fingrene, og bak et bilratt? Har du andre hobbyer som du dyrker, når du er hjemme?

– Du vet med en pappa som har bil og skruing «på hjernen», så ble det også interessen for meg og bror min Lasse. Men nå kan ikke jeg skru så mye på bilene, men jeg elsker å sitte bak rattet. Det er en kjærkommen avveksling mellom april og oktober, både å trene i bil, å kjøre løp.

– Så er jeg veldig glad i å spille håndball. Jeg har spilt i Birkenes, siden jeg var 10-11 år gammel. Nå spiller jeg i Tveit IL, på 5. divisjonslaget og har vært der i fem år. Der storkoser jeg sammen med de andre jentene, og får i tillegg god trening.

– Mange har en oppfatning om at det er svært gode penger å tjene ute i Nordsjøen. Kan du kommentere det noe nærmere?

– Nå er jo lønningene varierte der, akkurat som på land. Vi som er automatikere på Snorre tjener faktisk mindre enn de på land. Vi har noe som heter sokkeltillegg, som utgjør en del av vår lønning. I tillegg får vi noe trekk i lønn for kost og losji. Jeg tjener rundt 750.000 kroner i året i grunnlønn, og det er jeg godt fornøyd med, forteller Lena.

Et hyggelig besøk er over hos en 25-åring som ikke har trøbbel med å få tiden til å gå, hverken når hun er ute på jobb, eller når hun er hjemme i fire ukers perioden. Nå er det nye store prosjektet å pusse opp hennes nye hus som ligger vakkert til ved bredden av Tovdalselva.