– Dag Olav kjøpte huset i 2017 som 18-åring, og begynte da oppussingen.
– Huset har fått en jevnt over, lys og lun fargepalett med hvite himlinger og lister, grå og beige farger på vegger og gulv.
– Respekten for det som har vært, blandes sammen med det moderne og nye, og tas med videre av den unge småbarnsfamilien.
– Dag Olavs bestefar og hans speiderkamerater hadde stått utenfor Speiderhuset i flere timer, i minusgrader og speiderskjorter, for å hilse på Kongen som skulle spise middag i Speiderhuset.
– Husets historie er etset inn i veggene.
Tar man turen fra Birkeland til Lillesand, kjører man forbi Speiderveien, på tur ut av sentrum. Der ligger det et spennende hus med mye historie, godt synlig fra veien. Et grått og hvitmalt hus mange har et forhold til, som på folkemunne går under navnet «Det gamle Speiderhuset».
Huset som tidligere ble brukt som skole, speiderhus og forsamlingslokale er i dag en flott bolig som rommer en liten, nybakt familie på tre. Her bor Dag Olav Strømman Håkedal fra Birkeland, sammen med sin samboer Marita Sandstad, fra Hell i Trøndelag og deres lille sønn Olav Emilio.
Dag Olav kjøpte Speiderhuset i 2017 som 18-åring, og begynte da oppussingen av det gamle bygget, som er fra 1958, til et mer moderne bolighus. På grunn av at huset ikke hadde vært brukt som bolig før, medførte dette en del utfordringer. Planløsningen måtte endres, romfordeling og hva de forskjellige rommene kunne og skulle brukes til, måtte planlegges. Det elektriske anlegget og det gamle rørsystemet måtte oppgraderes. Med god hjelp av familie og venner, kunne arbeidet sette i gang.
Det gamle speiderkjøkkenet måtte vike for et nytt og større moderne fliselagt bad.
Dette ble et stort prosjekt som eieren selv er spesielt stolt over, da han på den tiden fikk tak i en helt ny og eksklusiv demoutgave av en baderomsinnredning med innebygd belysning.
Det nye kjøkkenet ble plassert i den åpne storsalen oppe i 2. etasje. En åpen valnøttfarget kjøkkenløsning med kjøkkenøy, som er en hyggelig og sosial løsning for folk som liker å være vertskap.
Plassering av møbler, romfordeling og spesielt hvor TV`en skulle ha sin naturlige plass, var vanskelig å finne en løsning på. Da var gode råd fra engasjert, nær familie, svært velkommen. Dette særegne, store, åpne rommet i 2. etasje skulle forbli vegløst med høy himling. Løsningen ble å lage en luftig, røff og industriell romdeler, laget av firkantstål og flaskeskårete, mørkbeisete materialer med oppheng til TV`en. Dermed fikk det åpne rommet en definert krok til avslapping og TV-titting.
Et stort åpent rom som dette er ikke lett å møblere, men med kjøkken og TV-krok på plass, fikk spisestuen og den mer formelle sofakroken til å a imot gjester i, en naturlig plass i rommet.
Huset har fått en jevnt over, lys og lun fargepalett med hvite himlinger og lister, grå og beige farger på vegger og gulv. Dette i tillegg til innslag av de samme flaskeskårete, mørkbeiset materialene som ble brukt til TV-benken, som fokusvegger i blant annet toalettrom, walk-in-garderobe og i spisestuemøblementet.
Mye er nytt, moderne og forbedret, men fortsatt er mye av det gamle tatt vare på. Det gamle tregulvet har fått nytt liv med noen strøk maling. De skrå bærebjelkene som strekker seg fra gulv til tak, på begge sidene av det store åpne rommet i 2. etasje, er der fremdeles. Disse bærebjelkene er med på å gi rommet en interessant karakter og er med på å definere soneinndelingen i rommet. Rommet har ikke andre vegger enn yttervegger og veggen som er satt opp på kanten av det som tidligere ble brukt som scene. Den originale scenetrappa fungerer godt som et sort opptrinn til det som i dag er to rom, som blir brukt til kontor, og barneværelse.
Den gamle robuste og brede tretrappa, i ende av den lyse, romslige entreen i underetasjen, står der renovert, med all sin fordums sjarm. På vei opp denne trappa er det ikke til å unngå å legge merke til den utrolige romfølelsen den luftige takhøyden i 2. etasje gir. To majestetiske lysekroner lyser opp hele det åpne landskapet i storsalen. Selve Hjertet i dette hjemmet.
Et allrom som dette inviterer til sosialt samvær, men også avslappende familietid. Noe som kommer godt med når at arbeidsopphold i Spania, resulterte i å finne kjærligheten, flytte sammen inn i Speiderhuset, og å starte familie. Det som en gang ble brukt som skole, forsamlingslokale, speiderhus og senere ungkarsrede, viste seg også å kunne fungere godt som et familiehjem.
Dag Olav og Marita forteller at Speiderhuset vekker mange minner blant folk i alle aldre, og om sambygdinger som gjerne vil dele historier og minner med dem. Noe paret syns er veldig hyggelig.
Spesielt godt husker han, i første omgang, historien han har blitt fortalt om når Kongen kom til Birkeland i anledning NM på ski, på Myrane, i 1963. Dag Olavs bestefar og hans speiderkamerater hadde stått utenfor Speiderhuset i flere timer, i minusgrader og speiderskjorter, for å hilse på Kongen som skulle spise middag i Speiderhuset.
I andre omgang husker Dag Olav historien om når bygget ble brukt som skolehus. Elevene skulle spøke med lærerinnen. De gjemte seg oppe på trevet før skolestart, over det som senere ble brukt som scene, og som i dag blir brukt som kontor og barneværelse, for moro skyld. Dette viste seg å bli en riktig uhyggelig affære da trevet var isolert med god gammeldags glassvatt, og elevene måtte sitte på skolen å klø, som lærepenge.
«Det gamle Speiderhusets» historie er etset inn i veggene, og lever videre i familien som bor her. Respekten for det som har vært, blandes sammen med det moderne og nye, og tas med videre av den unge småbarnsfamilien som har gjort det gamle forsamlingslokalet til et trivelig og lunt hjem.
Takk for besøket.
Line Risdal
Tekst og foto
