– For meg blir det en form for avkobling og en måte å bearbeide følelser på ved å få være kreativ.
På en pent opparbeidet steinmur i Skaftåsen ligger det grå funkishuset til familien Gundersen: Gun-Silje, Stian, Tom Ragnar, Jenny Olea, Alva Sofie og Jens Oliver.
Allerede ved inngangspartiet får man følelsen av at det er mer ved dette huset enn bare en flott fasade. Dette er et funkishus med gammel sjel.
Gun-Silje har jobbet som interiørdesigner for Sørlandskjøkken og Østereng & Benestad i mange år.
– Jeg elsket jobben min! Gleden over å kunne få være kreativ, skape noe og gjøre det fint for andre gav meg så mye, sier Gun-Silje.
– Siden jeg var lita jente har jeg funnet mye glede i å få gjøre det «heimekoselig» og fint rundt meg.
– Jeg kunne fint bruke fritiden min på å vaske og ommøblere rommet mitt eller gå ut å finne ting i naturen til å pynte med.
Man skal ikke prate lenge med Gun-Silje før man skjønner at interiør har vært mer er enn bare en jobb for henne.
– Det å skape gode rom som gir mening, betyr mer for den psykiske helsen enn vi er klar over.
– Da jeg traff Stian, bodde jeg i et hus i Tøane. Han hadde to fine barn fra før, og da jeg ble gravid med vår første, ble det behov for et større sted å bo. Dermed ble husbyggeprosjektet i Skaftåsen satt i gang.
– Vi ønsket et funksjonelt hus og begynte å skisse og tegne litt selv. Vi fant romløsninger på et hus vi likte og brukte det som utgangspunkt. Arkitekt Barexstein fra Arendal tilpasset og tegnet fasaden på huset, og deretter kom Øystein Væting, og kollega Eirik Tveit (nå BVH Bygg AS) inn for å reise huset. Pappa, Fred Thorsen (Fagmaleren Fred Thorsen og sønn AS) har gjort alt av male -og flisearbeid. Stian er elektriker og ordnet alt det elektriske, forteller Gun-Silje.
Huset har alle funksjonelle rom i første etasje. Inngangsparti, gang, grovgarderobe, vaskerom, klesrom, baderom, kjøkken og stue. I andre etasje er det tv-stue, soverom og familiebad.
– Når jeg tegner tenker jeg helhet. Jeg ser for meg hvor møblene skal stå, hvor det skal være oppbevaring, hvordan vi beveger oss, og plasserer vinduer og dører etter det. Det skal være praktisk og fungere godt i dagliglivet. Jeg er opptatt av gode systemer og er godt fornøyd med at vi valgte å lage klesrom, hvor alle har tøyet sitt, i tilknytning til vaskerommet. Skittentøyssjakta fra badet oppe og ned til vaskerommet er gull, sier Gun-Silje.
I huset er det er gipsplater på veggene. I stua har de valgt å kle den ene veggen med materialer som skal ligne kledninga utenfra og malt i samme farge som resten av stua. Det skaper tekstur og gjør rommet mer spennende og lunt.
– Jeg har valgt å bruke de samme fargene om igjen, Comfort grey, Varmgrå, Industriell grå, Matrix og refleksjon. Sammen med elementer av stein, tre og stål i alle rom, skaper dette en rød tråd.
Paret har også valgt å bruke tidløse fliser og farger på de tingene som er fastmontert.
– Vi er fortsatt fornøyde med løsningene vi gjorde for ti år siden, forteller Gun-Silje.
Huset er fylt med kombinasjoner av gjenstander med affeksjonsverdi, litt nytt og mange bruktfunn. Paret har med seg «møbelreisen» gjennom livets ulike faser i dette huset.
– Møblene jeg kjøpte brukt da jeg var ny på boligmarkedet, kommode fra da jeg var liten og ting vi har arvet har fulgt med oss hele veien, sier Gun-Silje.
Dette pirrer nysgjerrigheten, gir en form for ro, og skaper unike rom med sjel.
– De to stolene i stua er to gamle svennebrevsstoler jeg kjøpte under Birkelandsdagene for 50 kr stykket for noen år tilbake. Disse har jeg fikset opp putene på og trekt om.
Sist var det tv-stua på loftet som fikk en overhaling. Her er det mørke kalkede vegger malt i jotun lady sin Valmuefrø, tv-veggen er malt i Dempet sort og gjør at flatskjermen nesten ikke synes. Paret har brukt de samme elementene og oppbygging i naturen. Mørke jordtoner og naturmaterialer nede langs gulvet. Treverk, planter, ulike dimensjoner og teksturer på midten, og hvitt tak. Dette gjør at rommet ikke virker lite, fordi utsikten virker som en forlengelse av rommet.
– For meg blir det en form for avkobling og en måte å bearbeide følelser på ved å få være kreativ, enten ved å pusse opp et bruktfunn, trekke om stoff på et møbel, male, sy eller strikke, forteller Gun-Silje. Det er kanskje godt å ha funnet en måte å koble ut på, for veien har ikke bare vært bein og rett frem.
I 2013 fikk Gun-Silje og Stian sitt første felles barn. Post fødsel fikk Gun-Silje en alvorlig fødselsskade, noe som gjorde at hun ikke lenger kunne jobbe.
– Det var tøft og ikke kunne fungere som normalt og ikke skulle gå tilbake til jobb etter endt permisjon. Det var jo dette jeg elsket!
På samme tid var gleden over den lille jenta så stor, vi ønsket jo flere til flokken vår.
Vi var spente på om det ville være mulig å få flere barn. Da Jens Oliver kom inn i livene våre i 2016 var gleden stor.
– Takknemlige for å ha bært frem et barn til, skjønte vi også raskt at noe ikke var helt som det skulle. Det viste seg at Jens Oliver ble født med genfeilen kreatintransporterdefekt som gjorde at han fikk en alvorlig psykisk utviklingshemning. Dette innebærer autismespekterforstyrrelser og hyperaktivitet.
– Dette ble starten på en ganske annen tilværelse for oss som familie, deler Gun-Silje.
Jens Oliver trengte oppfølging døgnet rundt. Han er ca 11 måneder i utvikling, er stort sett som en 1-åring på det meste, men fyller 7 år i januar. Han har ikke noe språk.
Etter hvert utviklet han hyppige og kraftige epileptiske anfall og hadde stort behov for medisinsk oppfølging.
– Vi ble på et punkt nødt til å være minst to voksne på han til enhver tid.
Dette ble krevende og tøft for alle involverte.
– Vi måtte begynne å tenke annerledes om forestillingene vi hadde om hvordan «familie-institusjonen» skulle se ut. Det var så mange som skulle ivaretas.
Etter hvert begynte prosessen med å finne en løsning som kunne ivareta hele familien på best mulig måte.
– Det ble snakk om at Jens Oliver skulle få egen bolig med døgnbemanning. Det rokket ved alle forventningene vi hadde om hvordan en familie skulle leve sammen, forteller Gun-Silje.
– Det var vondt å tenke på og snakke om, men vi skjønte at noe måtte skje for vi var fullstendig på felgen. Julen 2021 flyttet Jens Oliver inn i døgnbemannet bolig. Han flyttet inn i sitt egeneide hus i Lille Tømmeråsen i sommer. Fokuset ble å skape et godt og trygt liv for Jens Oliver, og også ivareta søsken, oss selv og hverandre.
Vi er fortsatt mye sammen som familie. Vi tilbringer mye tid med Jens Oliver, reiser på hytta sammen, bare at nå har han noen på seg til enhver tid med medisinsk ansvar og vi slipper å stå alene om det. Det gjør at vi kan følge opp søsken og være der for Jens Oliver på en mer bærekraftig måte.
Det gjør vondt å måtte gi slipp på forventningene om hvordan livet skulle bli, men vi har også så himla mye å være takknemlige for, og om ikke hver dag er like bra, er livet fylt av gode stunder og øyeblikk.
Vi velger å ta vare på det som er godt, sier Gun-Silje.
Maria Nordal Gjedrem (tekst og foto)
Følg interiørkonsulent Maria Nordal Gjedrem på Instagram:
@maria.gjedrem
