Lørdag var BA med jaktlaget til Kai Helge Aamlid på elgjakt på Gauslå. Det ble en uforglemmelig høstdag med gilde folk og stor aktivitet. Los på los på bikkja, spenning, en sol som til slutt brøyt skydekket og gode historier gjorde at dagen ble svært innholdsrik og flott. Og det ble en perfekt avslutning på jaktdagen.
Halv åtte på morran banket vi på døra til Kai Helge som jeg hadde avtalt å møte. Her ble man møtt med en kopp kaffe og svært trivelige folk. Deretter møtte jeger på jeger opp i tunet til jaktlederen. Jaktradioer og GPS-målere ble justert inn på riktige kanaler og apper, og første drev ble planlagt på kartet mens noen tok sin første sup av kaffekoppen.
Jakt-terrenget som vi skal ut i tilhører Kai Helge og nabo, jeger og grunneier Ragnhild Nersten.
MED IVRIG ELG- OG HAREJEGER PÅ POST. Dagen startet på post sammen med Ole Svein Madsen, som har mange års erfaring med jakt. Han er i tillegg en dreven og svært interessert harejeger.
Første drev var satt opp og planen for å finne elg var diskutert ferdig.
Det ble bestemt at vi skulle sitte på post med Ole Svein Madsen i det første drevet. Ole Svein, en rutinert og allsidig jeger var i tillegg svært hyggelig og pratsom, og hadde mange historier på lager.
I tillegg til elgjakt hadde vår sidemann på posten en stor kjærlighet for harejakt, og historiene kom på løpende bånd. Samtidig kunne vi og resten av postene følge elghunden Lotta og hundefører Bjørn Erik Hellelands jakt på dyr, foran jegere klar med børsa.
La det sies med en gang, elgjakt er ikke som i «gamle dager», da varselskudd måtte skytes med elgfall, der samband ikke eksisterte. Nå er jakta blitt modernisert, med moderne radioer og GPS-utstyr. Elghundene er alle jaktlags desidert beste jeger. Den går med en peiler som sender signaler, først og fremst til hundeføreren, men også til alle på post, som dermed gjør jakta enda mer spennende.
På vår post har vi på formiddagen noe trøbbel med signalene. Og uten at vi vet det har det vært stor aktivitet, noe vi får en full beskrivelse av ved middagen.
BÅLKOSEN MED ALLE HISTORIENE. Her sitter jaktlaget og nyter en fortjent hvil midt på heia, ved stedet de kalte «Nils Kvernes sin campingplass», oppkalt etter en gammel jeger og skaumann fra 50-tallet og fremover.
Etter mellom to og tre timer på post, kalles vi tilbake til «Nils Kvernes sin campingplass», der vi skal ha middag.
Her samles jaktlaget rundt bålet, sola er oppe på blå himmel og kaffelars er satt over flammene.
Først er vi svært nyfikne på hva som har hendt. Og hundefører Bjørn Erik forteller:
– Når jeg og Lotta hadde parkert bilen på andre siden av jakt-terrenget, så måtte vi gå 200-300 meter på naboterrenget for å komme inn på vårt terreng. Etter bare noen få meter sto vi plutselig 70 meter foran en stor seks-taggers okse, som sto midt på veien. Lotta kikket med ivrige øyne gang på gang på meg, men jeg kunne jo ikke fortelle bikkja at den ikke kunne jakte på naboterrenget.
«VERDENS BESTE NESE». Her er Lotta innom og hilser på oss i drevet, før den søker videre.
– Når vi endelig kom oss inn i vårt terreng, så slapp jeg bikkja. Det tok ikke lang tid før første los var i gang. Det var en hjort, som kom seg unna. Så noe senere var det ny los, og denne gang med to elg, som jeg skimtet, men ikke kom innpå.
– Den tredje losen slapp også unna, men den elgen kom frem til postene.
FLØYTA. Her er fløyta hundefører Bjørn Erik Helleland kalte inn Lotta med. Vi kunne følge hundens bevegelser hver eneste meter. Og hver gang han ga signal, kom hunden inn.
Den siste elgen Bjørn Erik fortalte om kom på vår nabopost cirka 250 meter unna. I full fart raste en piggokse forbi naboposten, der Geir Sandnes klokelig ikke skjøt etter dyret.
Kosen rundt bålet og historier kom på løpende bånd, men latter og inntak av svartstekte pølser var snart over. Ettermiddagsdrevet var allerede i fokus hos mange, og planleggingen begynte.
NYTT DREV DISKUTERES. Etter en times rast diskuterer jegerne neste elgdrevet, som også ender med et felt dyr.
Nå skulle postene plasseres ut i ett kortere drev, og stå tettere. Vi ble med høvdingen selv, Kai Helge, og skulle ha siste post ute i terrenget.
Da vi var på plass, så kunne vi se alle bevegelsene til hunden Lotta, som søkte i terreng etter terreng. En særdeles imponerende 4-åring viste sine egenskaper som jeger. Hundens eier hadde en fløyte som han brukte, når hunden nærmet seg naboenes terreng. Da snudde Lotta helt om og gikk tilbake. Var han for langt unna hunden sin, kunne han sende et signal til båndet rundt halsen, som gjorde at Lotta reagerte på samme måte.
En helt spesiell opplevelse å se hund og eier jakte på denne måten via GPS`n, og som skjøt sin første elg da Lotta kun var fire måneder gammel.
Lotta søkte og søkte mellom postene, og klokka nærmet seg 15.00 og slutten på jaktdagen. Skulle det bli en dag uten fall på Gauslåheiene?
Plutselig ser vi Lotta gjør en retningsendring på GPS-måleren, og like etter hører vi alle en elgjegers drømmemusikk, en elghund i stå-los.
Den hadde etter intense søk funnet to dyr som hadde gjemt seg i en liten ås midt mellom postene. Så stopper losen opp, dyrene er i bevegelse. Først kommer kua, så oksen til jaktlagets yngste jeger Ragnar Nersten som satt i et skytetårn.
Men dyra fikk teften av 24-åringen på hundre meter og bråsnudde andre veien. Den unge andreårs jegeren viste god teft, med ikke å skyte.
Men dyrene var fanget. På dyrenes retrett hadde hundefører Bjørn Erik nese for hvor dyrene måtte komme. Og nettopp, der kom på sedvanligvis kua først med oksen etter i lett trav.
Like etter smalt det fra den stødige hånda til jegeren, og firetaggeren måtte bøte med livet. En helt fantastisk jobb mellom hund og eier, gjorde opplevelsen stor og dagen ble perfekt for alle.
DAGENS STORE JEGERE PÅ FALLET. Her ligger den firetaggers oksen som fikk nådeskuddet i siste drevet. Et perfekt skudd sendte det 180 kilo tunge dyret i bakken, etter stort samarbeid mellom Bjørn Erik Helleland og Lotta.
Da vi kom på fallet, så traff vi begge jegerne som var samlet med resten av jaktlaget. En stolt Lotta ragget dyret, som senere ble veid til 180 kilo (varm).
Med en helt perfekt høstdag på jakt, tok vi farvel med jaktlaget og Kai Helge som tok oss så godt imot.
Takk for en fantastisk opplevelse!
