Historielaget og Bygdemusèets fortellerkvelder skal i to omganger handle om livet på «Strøget» i gamle dager, første gang onsdagen 19. april. Da gjelder det tida fram til omkring 1950. Fortellinga om perioden 1950 til 1975 kommer til høsten. Fra begge disse periodene har vi samla ei mengde fotografier som skal vises på storskjerm og kommenteres av tidsvitner.
Til langt innpå 1800-tallet var det som skulle bli Birkelands hovedgate, «Strøget», bare ein skauvei som slingra seg mellom dei spredte gårdene og plassene på Birkelandsmoen. Meir ferdsel var det nok langs den gamle daleveien som fra innlandet fulgte elva forbi Teinefossen og siden gikk ned Lommekleiva til Tollnesholtane og vadeplassen over Osebekken. Ein gammel sti fantes også på vestsida av den nåværende idrettsparken, fra Pissmaurvollen mot Havane. Den var kjent som Kjærlighetsstien, trolig fordi den noen steder var omgitt av tett skau, og bare romma to i bredda, om en gikk tett omslynga. Ved Grødebekken i Havane støtte Kjærlighetsstien sammen med den urgamle kongeveien. Denne kom østfra og passerte gården Nedre Birkeland før den tok seg ned Osebakken mot bekkevadet.
Fram til omkring 1880 bodde nok dei fleste birkelandsfolk sør for Møllebekken, det vil sei på gårder og plasser omkring Hauen og Lensmannsgården. Disse hadde alle utgått fra den historiske storgården Nedre Birkeland. Det var først mot slutten av 1800-tallet, da Birkeland gradvis erstatta Nordheim som administrativt midtpunkt i bygda, at sentrum blei liggende på den skogkledde moen nord for Møllebekken. I løpet av få år, fra omkring 1880 til 1920, blei mange nye virksomheter etablerte her: sagbruk, mølle, smier, verksteder, butikker, jernbanestasjon, bank og hotell.
Episenteret var utvilsomt Fritunsvingen. Daleveien gikk ikke lenger gjennom Tollnesholtane, men fra Fritun og nordover gjennom Birkelandsmoen. Og på begge sider av denne nye, rette grusveien vokste det opp små, kvitmalte hus og små, røde uthus med utedass. Ofte var der også plass til ei ku og ein gris i slike uthus. Alle disse nye heimene hadde hage med frukttrær, bærbusker, grønnsaker og ein liten potetåker.
Birkeland som kommunens sentrum blei altså til for litt over hundre år siden. Etterhvert har den lille, støvete veien fra Fritunsvingen og nordover vokst og blitt stor, og på ett eller anna tidspunkt fikk den det stolte navnet «Strøget».
Som birkenesinger er vi alle med i framtidas historie om bygda vår. Moderne elektronikk gir begrepet «muntlig tradisjon» ny meining: Vi tar opp og arkiverer alle muntlige bidrag fra deltakerne på disse populære fortellerkveldene.
På vegne av arrangørene
Bjarne Bjorvatn
____________
Brukerskapt
