Kommende fredag reiser nok en gang elever fra Valstrand og Engesland skole på temareise til Tyskland og Polen. Helt siden 1997 har elever fra bygda dratt på disse verdifulle turene. Inger Roland Skåre har bidratt som reiseleder hvert eneste år. BA har tatt en prat med den tidligere læreren om disse årene, i freden og frihetens tjeneste.
Inger og mannen Ivar tar oss imot i Nordåsen, hvor det skal bli en nesten tre timer prat om opplevelsene hennes fra disse utallige reisene. 77-åringen er genuint opptatt av at elever, foreldre og lærere som er med på disse reisene skal ha en opplevelse de aldri glemmer.
Det er stiftelsen som før het Hvite Busser, og som nå heter Aktive Fredsreiser som arrangerer turene.
På disse årene helt siden Inger fikk ett brev fra en forelder i 1997, som vi skal høre mer om senere, har Inger reist over 100 ganger på disse turene. Altså i snitt godt over fire ganger i året med elever fra hele landet.
DØDSENGELEN JOSEF MENGELE SINE GRUSOMHETER. Grusomme bilder fra nazistenes utryddelsesleirer. Her med unge mennesker som ser mer døde enn levende ut. SS mannen Josef Mengele ble kjent for sine eksperimenter i disse leirene, som bildet henviser til.
Elevene besøker ulike konsentrasjonsleirer. Auschwitz og Birkenau i Polen som var rene utryddelsesleirer, hvor minst en million mennesker ble drept. I Tyskland blir ungdommene og de voksne mer kjent med Sachsenhausen og underleiren Ravensbrück som var forbeholdt kvinner.
– 14 menn fra Birkenes satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. En kom aldri hjem igjen, Oscar Espelund fra Herefoss, innleder Inger med.
MARTIN IVARSON. Her forteller Martin om sine opplevelser fra tiden som fange i konsentrasjonsleirene, til lydhøre unge og voksne.
Totalt rundt 2500 norske fanger satt i disse fæle nazileirene, og flesteparten av dem i Sachsenhausen.
– Det hele startet for 26 år siden da jeg som lærer på Valstrand skole, fikk et brev fra en mamma som mente elevene i Birkenes kunne hatt nytte av en reise til Polen og Tyskland. Dette fordi bygda hadde så mange motstandsfolk og fanger som satt i tyske fangeleirer.
– Det tok ikke lang tid før vi begynte å jobbe med dette, og jobbe dugnad for å spare opp penger til en slik tur. Dermed reiste vi ned med lærere og foreldre sammen med elevene, bare noen måneder senere. Der fikk vi alle sterke vitnesbyrd med oss hjem. Og siden har vi dratt nedover hvert år, så unge mennesker aldri skal glemme historien.
AUSCHWITZ. Her er Inger foran hovedbygningen i Auschwitz, på en av de første turene med de «Hvite Bussene».
Hva får deg til å dra år etter år, og flere ganger i året. Også så mange år etter at du gikk av som lærer i 2010?
– Oj, det er det nok mange grunner til. For meg handler mye av dette om å gi ungdommene en viktig del av historien, om alle grusomhetene i disse leirene. Men det er også andre hyggelige grunner til at dette er blitt en liten livsform for meg.
– Flere drar nedover med fly på disse turene. Men her i Birkenes har det alltid vært tradisjon med busser, og det går på den sosiale biten. Helt fra vi hadde tidsvitnene med oss i starten, og frem til nå er det mye mer sosialt for elevene å være sammen på bussen. De er tettere på hverandre og får en større mulighet til å diskutere å snakke om opplevelsene som gir inntrykk.
TIDSVITNENE, ELEVENE OG REISELEDEREN i SACHENHAUSEN. Her er ungdommene avbildet med reiseleder Inger Skåre stående til høyre. Her foran minnesmerke fra alle nasjoner som hadde fanger i leiren.
– Å se elever bygge relasjoner på fritiden og i en annen setting enn hjemme er også verdifull. Så har vi elever fra både Engesland og Valstrand som blir kjent med hverandre i en hel uke.
– Hovedgrunnen for turen er å se og høre om alle grusomheter som deres forgjengere i bygda var igjennom, i disse leirene. Og her ser vi at det preger ungdommene, og de voksne som er med oss. Dette er noe de aldri vil glemme og som skal påvirke de videre i livet, på en god måte.
MINNESMERKE. Her tas det bilder av elevene med tidsvitne Martin Ivarson på en av de første turene på slutten av 1990-tallet. Dette er ved minnesteinen i Sachsenhausen, hvor sovebrakka til Martin lå.
– Tilbake til starten. Du har nå fraktet over 2500 unge birkenesinger ned til Tyskland og Polen. Mye må ha gitt sterke inntrykk også for deg, i disse årene?
– Ja selvsagt, men det er så mye. Men vi må nok tilbake til de første årene da vi hadde tidsvitner med oss. Martin Ivarson var med de første reisene og var også ivrig til å være med å samle inn penger, for at ungdommene skulle oppleve de sterke historiene. Han og Johan Johansen var med oss de første årene, og gjorde historiene enda mer levende, på en måte som gjorde sterke inntrykk.
JOHAN JOHANSEN OG TO UNGDOMSKOLE ELEVER. Johan var med på flere av de første turene. På turene fortalte han om sine opplevelser, som var så sterke at mange tok til tårene.
– Elevene ble ikke spart for noe, når Martin og Johan sto og fortalte historiene i samlet flokk. Og tenk alt disse ungdommene også fikk snakke med de to om, når vi gikk rundt og så på historiske steder i de ulike leirene. Jeg har sett så mange birkenesinger gråte, når Martin fortalte om opplevelse sine. Det har gjort sterke inntrykk, forteller Inger.
– Å høre stillheten, og se jentene legge på roser på «tårenes sjø» i kvinneleiren Ravensbrück er noe som gir sterke inntrykk i disse jentenes sinn, og som helt sikkert tar dem med tilbake i historien på en eller annen måte.
– Vi skjønner at du vil snakke lite om din rolle igjennom alle disse årene, for å få disse turene til. Det er få i bygda som ikke vet hvem du er, nettopp for ditt engasjement. Det er jo mye arbeid for å få dette til?
– Nå har det bare blitt slik at det ble meg som dro dette i gang første gang, men sammen med mange andre. Jeg skal verken ta ære eller noe fra noen andre. Og jeg må bare få berømme alle de foreldrene og lærerne som har stått på i alle disse årene.
– Lærerne som har undervist i forkant i historietimer om temaet og det som skjedde i krigsåra. Og ikke minst foreldrene til disse ungdommene. For en jobb de har gjort. Innsamlinger, dugnader og salg av ulike produkter. Jeg blir rørt når jeg tenker på all den viljen, gløden og engasjementet som så utrolig mange bygdefolk har gjort.
OVER 100 TURER. Inger Roland Skåre er en pioner i bygda når det gjelder å tilrettelegge for de årlige turene til Polen og Tyskland. Her hjemme i stua, der hun blar i den siste boka fra fjorårets tur.
– Ellers forbereder jeg meg godt før hver reise nedover. Det er mye logistikk som skal gå opp, med fullt program hver eneste dag. Vi er jo ikke bare rundt i konsentrasjonsleirene, vi er jo også på andre sosiale tilstelninger og besøker historiske steder. Så litt jobb følger jo med foran hver reise, må Inger innrømme.
– Til slutt Inger. Hva tror du viktigheten av dette arbeidet du er så engasjert i, betyr for elevene og hva håper du sitter igjen i de unge sinnene?
– Elevene står foran så mange valg i livet fra ungdom og ut i voksenlivet. Derfor er det viktig at de får se sannheten og historien med egne øyne, slik at de igjen kan ta gode valg senere livet. Menneskerettighetene våre er sårbare, og derfor er det viktig at våre neste generasjoner får en god ballast med videre i livet. Det at elevene forstår demokratiet og diktatur i praksis er jo viktig.
En flott søndagsettermiddag er over, med Inger sine betraktninger gjennom et kvart liv som engasjert i de «Hvite Bussenes» tjeneste.
Fredag 8. september reiser nok et kull fra bygda til Tyskland og Polen. En uke senere kommer nye ungdommer hjem, mer voksne enn de dro.
