Eiendomsskatten vedtatt redusert med 0,8 promille

I det første budsjettet etter et kommunevalg er det ikke uvanlig at det nye politiske flertallet gjør noen vesentlige endringer i forhold til administrasjonens forslag. Så også i år.

Høyre, Kristelig folkeparti og Industri- og næringspartiet fikk med sine egne stemmer flertall for å senke eiendomsskatten allerede fra kommende år.

Her er hovedpunkta i det vedtatte budsjettet:

1. Eiendomsskatten reduseres fra 3,7 til 2,9 promille for 2024. 3 145 000 kr.
2. Det innvilges å dekke inntil 200 000 kr. i tilskudd til Polentur i 2024 for å dekke eventuelle manglende finansiering dersom gjenstående planlagt dugnadsarbeid ikke er tilstrekkelig til å komme i mål økonomisk ihht oppsatt reisebudsjettet. Tilskuddet skal ikke brukes som erstatning for allerede planlagt dugnadsarbeid. Tilskuddet er å anse som et engangstiltak grunnet kombinasjonen av ekstra stort elevkull og sterkt økte kostnader. Det vil ikke være presedens i at fremtidige kull får tilsvarende tilskudd.
3. Kutt innsparing på solcelle i 2024 på 350 000 kr.
4. Økt avsetning til disposisjonsfond i 2024 på 371 000 kr.
5. Eiendomsskatten reduseres i 2025 med 1 482 000, i 2026 med 1 842 000 kr og i 2027 med 2 202 000 kr.

Her er den vedtatte inndekningen, beregnet i reduksjoner i drift og investeringer.

Reduksjon i investeringsbudsjett:

1. Deler av investeringen til solceller utsettes til 2025 (9 mill.).
2. Hovedplan bygg strykes (0,35 mill.).
3. Kjøp og salg kommunale boliger strykes (4 mill. 2024 – 4 mill. 2025 – 4 mill. 2026 – 4 mill. 2027).

Totalt 13 350 000 kr i reduserte investeringer i 2024 og 4 mill i 2025,2026 og 2027. Utgjør 1 202 000 kr i reduserte kostnader i 2024. Reduserte kostnader i 2025 752 000 kr, 2026 1 112 000 kr, 2027 1 472 000 kr.

Reduksjoner i driftsbudsjett 2024:

1. Teknisk drift og forvalting reduserer post, art. 127000 Konsulenttjenester fra 1 184 000 til 900 000. Reduksjon 284 000 kr.
2. Kommunedirektørens forslag til økt stilling på 0,2 årsverk til sommer vedlikehold kuttes. Reduksjon 280 000 kr.
3. Kommunedirektørens forslag til økt stilling knyttet til park og uteområde kuttes. Reduksjon 450 000 kr.
4. Nye tiltak – udefinerte innsparinger (kommune felles) reduseres. Reduksjon 1 850 000 kr.

Totalt 2 864 000 kr i reduserte kostnader i 2024. Reduserte kostnader årlig i 2025, 2026 og 2027 730 000 kr.

– Det anbefales sterkt at kommunedirektøren jobber for å redusere eiendomsskatten ytterligere ved budsjettarbeidet neste år, slik at promillesatsen holdes på maksimum samme nivå ut perioden, som i 2024.

– Utover det balanseres resultatet, og vi er fornøyde med kommunedirektørens forslag på resterende.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti hadde sitt eget forslag til blant anna redusert eiendomsskatt. Dette forslaget innebar fritak for eiendomsskatt de første fem årene etter ferdigstillelse av nye boliger.

– Det er i dag krevende å være nyetablerer med økte kostnader til både bygging og finansiering. Samtidig viser trendene i næringslivet at det vil være mer krevende for bygge- og anleggsbransjen å få oppdrag fremover. Kommunedirektørens forslag 2.f.iii endres til «Nye boliger fritas for eiendomsskatt første fem år etter ferdigstillelse, jf. eiendomsskatteloven § 7c.» slik at det gis fritak for eiendomsskatt, dvs kr 0,- i eiendomsskatt, i fem påfølgende år etter ferdigstillelse i stedet for ett år som i dag. Tiltaket kan også stimulere til at flere «godt voksne» bytter ut nåværende bolig med en mer aldersvennlig bolig. Anslått årskostnad kr 40.000,- pr ekstra fritatt år, til sammen 160.000,- pr år.

Dette forslaget fikk 8 stemmer, og oppnådde dermed ikke noe flertall.

Behandlinga av årsbudsjettet og de neste åras økonomiske handlingsplan i kommunestyret starta med beklagelser fra kommunedirektør Anne Stapnes og økonomisjef Tom Olstad.

– Jeg vil innledningsvis begynne med å beklage at administrasjonen har gjort noen feil beregninger gjeldende tall som skulle kvalitetssikres i forhold til det budsjettvedtaket som ble vedtatt i formannskapet, sa kommunedirektøren.

Økonomisjefen hadde så en gjennomgang av hva som hadde gått galt i prosessen mellom politikerne og administrasjonen. Spesielt Silje Bjørnarå Drangsholt (H) fikk ros for å ha stått på fram til administrasjonen til slutt måtte erkjenne at hennes beregninger var de riktige.

– Vi kommer til å ta masse lærdom av dette, sa økonomisjefen.

De endelige kvalitetssikra talla var klare først to dager før kommunestyrets møte.