Den enes død er andres brød heter det i ordtaket. Det utrykket passer godt inn i den tiden vi nå har.
Det er dyrtid, prisene stiger og for å dempe inflasjonen heves renten. Så mens lommeboken til deg og meg blør, så hover staten inn penger i form av moms og bankene skor seg på økte renteinntekter. Da er det godt at vår egen bank er en sparebank. Der deler man overskuddet med bygda i form av gaver.
Kronekursen er også lav. Det fører til økte priser på alt som må importeres. Det rammer ikke bare husholdningen, men også næringslivet som henter sine råvarer utenlands. Paradokset i denne ubalansen er at vår hjørnesteinsbedrift 3B har en stor fordel av at den norske krona er lav. De eksporterer det meste av sin produksjon og får betalt med en sterk valuta. Dermed går bedriften rimelig bra for tiden.
Strømmen har vært dyr, veldig dyr. Prisen er litt mer normal i høst enn det den var i fjor, men spesielt næringslivet er presset og bekymret. Og selv om 3B har en fordel med kronekursen, så er utfordringen med dyr strøm en like stor bakdel. Fordelen i strømmarkedet ligger selvfølgelig hos produsenten og når en av eierne er Birkenes kommune, så nyter vi godt av et større utbytte.
Bakdelen er jo bare den at vi også bruker strøm. Den største vinneren er igjen staten som skuffer inn moms og avgifter.
Mye av skylden for de økte prisene har krigen i Europa fått. Det er nok en del av sannheten, men urolige tider fører også til at de som har en mulighet priser sin vare litt høyere. Og om staten håver inn på moms og avgifter på andre områder, så er de raskt ute med tilskudd til kommuner som tar imot flyktninger. Dersom man da er kreative, kan kommunen i første omgang øke sine inntekter. Utfordringene er økt press på skole og helse.
Med økt renter og prisstigning så er bygg og anleggsbransjen spesielt utsatt. Det er mørke skyer på himmelen og flere entreprenører varsler permitteringer. Birkenes har mange bedrifter som leverer til bygg og anlegg og mange har sin jobb i bransjen. Det kan derfor få betydelige konsekvenser for kommunen hvis permitteringer må til.
Bygg og anlegg er en av de aller viktigste bransjene vi har i Norge. Den bygger helt nødvendig infrastruktur og den sysselsetter mange mennesker. Ikke bare i egne bedrifter, men den utløser også mange andre jobber, som transport, verksted, sagbruk, osv. Derfor er det viktig å holde i gang den bransjen. Men, det er også enkelt å sette i gang økt aktivitet i bygg og anlegg. Et økt tilskudd til energiøkonomisering og vips så etterspør markedet mer utskiftning av vinduer. Offentlige bygg står og skriker etter vedlikehold og hvis staten vil kan de over natten stille midler til disposisjon og på den måten få ledige hender i arbeid.
Dette ble gjort under finanskrisen i 2008 og jeg tror det blir løsningen igjen hvis krisen slår inn. I tillegg til bedrifter vil også kommunen få en fordel av såkalte krisepakker. Det blir aldri stilt midler til vedlikehold til disposisjon over statens budsjetter hvis ikke arbeidsledigheten truer.
La oss allikevel inderlig håpe at verden snart er tilbake til mer normale tilstander. Det smerter virkelig å se de menneskelige lidelsene i Midt-Østen og i Ukraina. Arbeidsledighet er alltid et onde for den som blir rammet og matkøer burde ikke forekomme i vårt rike land.
Den enes død er en annens brød kan også påvirke samfunnets utvikling. Jeg tror det blir endringer etter denne tiden vi nå har. Skal Norges Bank fortsatt bekjempe inflasjonen med kun ett verktøy – renteheving? Og har kraftprodusentene et samfunnsoppdrag utover å bare tjene mest mulig penger? Og må staten se på sine avgifter når dyrtiden slår inn?
Jeg tror det, men en fredeligere verden tror jeg neppe vil oppstå med det første.
Dessverre.
Arild Windsland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
