Noe jeg liker godt med høsten og vinteren, er at det blir mørkere (jeg vet at mange kanskje ikke er helt enige med meg der). Men når jeg går til bussen på morgenen og været er klart, liker jeg å kikke opp på stjernehimmelen. Det er mye spennende vi kan se på himmelen når det blir mørkt nok.
For eksempel den klareste «stjernen» på himmelen, Venus, vår nærmeste nabo-planet. Den er nærmere sola enn oss, og lyser derfor godt opp på himmelen på morgenen og kvelden. Venus er omtrent like stor som Jorden, men ikke like hyggelig å bo på; med 96 prosent CO2 i atmosfæren har planeten en drivhuseffekt som gir en gjennomsnittstemperatur på litt over 460 grader.
Jupiter er også godt synlig på himmelen for tiden. Jupiter er den største planeten i solsystemet, med en masse på omtrent 318 ganger Jordens. På tross av at den ligger mye lenger ute i solsystemet, et godt stykke utenfor banen til vår andre naboplanet Mars, er den godt synlig fordi den er såpass enorm.
I tillegg til planetene er det naturligvis også stjerner. Hvis man kommer seg litt unna gatelysene er det lett å få øye på stjernebildene Karlsvogna og Orion. Nordstjernen, som egentlig består av tre stjerner tett sammen, er synlig et lite stykke oppover fra framhjulet på Karlsvogna.
Grunnen til at jeg har valgt å skrive om disse tingene er litt fordi jeg synes at verdensrommet er spennende, men mest for å kunne skrive om at det stadig blir vanskeligere å se alt det som finnes på stjernehimmelen. Lys fra byer, boliger, industri og veier spres av atmosfæren og gjør nattehimmelen lysere, selv i avsidesliggende strøk. Ifølge Dark Sky International, en organisasjon som jobber for å begrense lysforurensing, blir 80 prosent av verdens befolkning påvirket av lysforurensing. I Europa er tallet 99 prosent. Lysforurensing er et miljøproblem som ofte blir oversett – det bidrar ikke til global oppvarming eller høyere vannstand i havene, men det har en innvirkning på økosystemet. Mange dyr er avhengige av lys og mørke – det påvirker døgnrytmen til dyr (inkludert mennesker), og insekter og fugler navigerer etter lyset fra månen og stjernene når de flyr om natten.
Det finnes enkle tiltak som hver enkelt kan gjøre for å redusere lysforurensingen, som å skru av utelys når de ikke trenger å stå på, eller å sette opp tidsstyring og bevegelsessensorer for å styre lysene. Med de høye strømprisene vi har, er dette en mulighet til å spare penger – det gir lite mening å klage på høye strømpriser når man har lyset på garasjeveggen påskrudd hele døgnet.
Vi skal snart i gang med budsjettarbeid i kommunestyret, og vi kommer sannsynligvis til å bli nødt til å finne måter å spare penger på. Det første man tenker på da er gjerne hva man skal kutte – hvilke tilbud må ofres for at kommunen skal gå rundt? Før vi kommer så langt, er jeg imidlertid mer interessert i å prøve å finne måter vi kan spare penger på og samtidig tjene på det – sparetiltak som kommer innbyggerne og miljøet til gode. Å jobbe for å begrense lysforurensing fra kommunale bygg og gatelys er et slikt tiltak. Det finnes gode, moderne sensorløsninger som gjør at man kan dimme eller skru av gatelys når det ikke er biler eller fotgjengere på veiene. Det har blitt prøvd ut med suksess i andre kommuner, og det hadde vært spennende å prøve det ut her også – kanskje kan en liten investering kunne gi oss store innsparinger i strømforbruket?
Uansett vil det bli spennende å jobbe med kommunebudsjettet. For oss i SV er det viktigste at det ikke blir kutt i velferdstjenestene i kommunen og at miljøet blir ivaretatt på best mulig måte. Jeg håper på et godt samarbeid med de andre partiene, slik at vi kan sørge for at budsjettet som blir vedtatt får en god sosial profil. Og forhåpentligvis kan vi finne flere måter å spare penger på som også kan ha positive konsekvenser.
Kristian Skordal
_____________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
