Det høres brutalt ut, men sånn er det.
Etter å ha blitt utsatt for fysisk og psykisk vold over 4,5 år er barnet lei av livet.
Etter en lang og god sommerferie fikk vi se barnet våres bli seg selv igjen.
Vi var så glade, endelig, det var så godt å se.
Skolen begynte og det raknet mer og mer for hen.
Den 28. august sier jeg fra, det blir for mye med 100 prosent på skolen, noe må gjøres for å legge til rette for hen så hen ikke blir utbrent.
Det er enda hendelser, hendelser med vold og trakassering fra barn, og krenkelser fra voksne.
Skolen vil ikke høre. De presser og presser barnet.
Det er brukt ca 10 timer på å snakke kun om at barnet ikke klarer 100 prosent på skolen, likevel skjer det ikke noe. Jeg gir de 4 forskjellige legeattester på at hen ikke kan gå 100 prosent.
De «glemmer» å fortelle meg at det er PPT som skal ha disse legeattestene.
Første uka etter høstferien opplever barnet å få kjeft fordi hen er redd og lei seg.
Jeg må selv bort på skolen for å hjelpe hen i situasjonen og bevitner selv at hen får kjeft fordi hen er redd og lei seg. Vi bestemmer oss for å ta en prat med ledelsen om denne hendelsen. Der opplever barnet at dette dysses ned, de er bare mennesker og alle er forskjellige. Det hagler på med bortforklaringer og unnskyldninger om stressende hverdag.
Dette oppleves nedverdigende og vondt for barnet.
Jeg blir oppringt etter dette der noen i ledelsen ber meg framsnakke skolen for barnet.
At dette var uheldig, men at det er viktig at jeg framsnakker de som jobber på skolen fordi at de vil så gjerne hjelpe hen å være på skolen.
Barnet har mistet all tillit til de voksne på skolen, jeg har framsnakket de utallige ganger etter hendelser som har blitt dysset ned og lagt lokk på av de ansatte på skolen.
Jeg sier at jeg vet ikke om jeg har «råd» til å gjøre dette lenger fordi jeg er redd for at barnet skal miste tilliten til oss også. Hvem skal hen ha tillit til hvis det ikke er tillit hverken på skolen eller hjemme?
Etter denne hendelsen med flere ble det nok for hen.
Nå er hen fullstendig utbrent.
Barnet har nå vært hjemme i 5 uker uten at skolen har tatt noe som helst initiativ for å få hen tilbake. Hen har sin egen assistent som skal trygge og passe på hen på skolen, denne assistenten har hen vært sammen med to dager siden hun begynte uka etter høstferien.
Nå har legeerklæringene endelig kommet seg til PPT og de har gjort en sakkyndig vurdering og de sier hen har krav på spesialundervisning.
Vi har vært i møte med Anne Stapnes og Marianne Moen Knudsen, likevel skjer det ingenting.
Jeg så på et kommunestyremøte på Youtube, der uttaler politikerne at de er skoleeiere og at de ikke vet så mye om skolehverdagen i Birkenes kommune.
Dette tenkte jeg at jeg må hjelpe de med, jeg må opplyse de.
Jeg skrev mail til Gyro Heia og Arild Windsland. Gyro hørte jeg ikke noe fra, men Arild hadde tid til å møte meg. I 1,5 time satt vi og prata om dette, han skulle ta med seg dette videre sa han. Jeg hørte ikke noe mer.
Jeg har gitt kommunen tilbudet om å komme på kommunestyremøte og fortelle de om situasjonen i skolen, jeg tilbød meg til og med å komme på temadag om skole de skulle ha.
Jeg fikk ikke lov.
Jeg har vært i kontakt med flere instanser om dette og det er flere som vil hjelpe de på skolen, men de er ikke velkomne.
Enda venter vi spent på at noen skal ta initiativ så barnet skal få komme tilbake på skolen.
«Grethe»
______________
Leserinnlegg
