I kveld fredag har Birkenes Bygdekor generalprøve før sine to jubileumskonserter i helga. Vi har slått av en prat med to av sangerne, Karen Birkeland Sørlien (20) og Sandra W. De Smedt (35).
Karen er den yngste i koret og hun har vært med siden i vår.
– Jeg begynte fordi jeg hadde lyst til å synge igjen. Da kjente jeg ingen i koret. Jeg synger 1. sopran. Og jeg trives så godt, at jeg selvfølgelig skal fortsette i koret, forteller hun.
Også Sandra synger 1. sopran stemme. Men sammenligna med Karen er hun nesten for en veteran å regne.
– Jeg har vært med i ti år, helt fra jeg var 25 år. Så jeg var med også da det var 30-årsjubileum i koret.
Karen har tidligere vært aktiv i 4H.
– Og så har jeg spilt fotball, men det er en stund siden, forteller hun.
Heime på Vestre Mollestad vokste hun opp med instrumenter, og ei spillende mor – Anna.
– Jeg har spilt både piano og fiolin, men også det er en stund siden nå. Og jeg liker mye bedre å synge.
Både Karen og Sandra har tidligere sunget i Yngsteskoret.
– Jeg har sunget i barnekor, i ungdomskoret Crescendo her på Birkeland, et bygdekor da jeg gikk på Lundheim folkehøgskole på Moi i Rogaland. Og også i masse forskjellige prosjektkor, sånn som ved Fest i Guds hus. Så jeg er vant til mye musikk, forteller Sandra.
Og hun spiller fortsatt piano.
– Når jeg har en litt dårlig dag og setter meg og spiller på pianoet, så blir jeg i mye bedre humør. Før korøvelsene setter jeg meg ved pianoet og spiller et par sanger, og så er jeg klar til øvelsen, forteller hun.
– Både dirigenten vår og andre i koret gir meg masse skryt for at jeg lærer sangene så fort. Det er viktig å kunne sangene for å formidle. Å ikke stå med noteperm syns jeg er viktig.
Sandra kan alle tekstene som koret har i sitt store repertoar utenat. Karen kan tekstene til alle sangene de skal synge på jubileumskonsertene.
De to kan ikke få skrytt nok av korets dirigent Diana Siaudvytyte. Der er de samstemte.
– Vi er kjempeheldige som har henne som dirigent.
Øvelsene varer et par tre timer, fra klokka 18 til rundt 20.30. – Det holder, sier de to venninnene.
For det er det de er blitt – to gode venninner. De bor begge i Tøane, så nå er de også naboer – og henger stadig sammen.
Midt i korøvelsene har de en god pause. Da snakker alle med alle, uansett alder. Og det sosiale er en viktig side med det å være med i kor.
Å finne et trygt og positivt miljø, som i Birkenes Bygdekor, betyr mye for både Sandra og Karen. Sånn har det ikke alltid vært i livet deres. Begge har de opplevd mobbing som skoleelever på Birkeland.
De forteller om år etter år med ukvemsord og isolering fra medelever.
Men i bygdekoret opplever de at de får ny kraft.
– Jeg er i kjempegodt humør når jeg kommer heim igjen, og setter meg ofte rett til pianoet og spiller enda noen sanger, sier Sandra.
Karen har tidligere vært med i Krusedull, og kveder fortsatt litt. Kanskje blir hun en gang i framtida å oppleve som solist, dersom ei norsk folketone kommer på korets repertoar.
Helgas jubileumskonserter er Karens første store konserter etter at hun starta i koret. Og de gleder seg veldig begge to.
– Dette blir «Best of Birkenes Bygdekor»!
Helsebringende korsang
– Når vi synger eller spiller frigjøres så mye dopamin (hormon i sentralnervesystemet) at det er som å ta piller. Musikken kan altså ha rene legemiddeleffekter.
Det uttalte Gunnar Bjursell i et intervju med den svenske avisen Expressen i 2014. Bjursell er professor ved Karolinska institutet i Stockholm.
Det er kjent at korsang kan være en komplisert utfordring for menneskets hjerne.
– Den typen av stress gjør at nye synapser bygges, kanskje til og med nye hjerneceller, sier Gunnar Bjursell, som sammenligner hjernen med en muskel som blir bedre og sterkere jo mer vi trener.
Sykepleier og folkehelseviteren Christina Grape Viding har gjort studier om sangens effekt på mennesket.
En studie viste at amatørsangere kjente seg betydelig gladere etter en sangøvelse og «lugn- og ro-hormonet» oxytocin økte for stort sett alle.
Oxytocin er et hormon som regnes for å være viktig under en fødsel, for å skape et bånd mellom mor og barn – og er også kjent som «velvære-hormonet», fordi det er assosiert med kjærlighet og sosiale samhandlinger.
– I sangen er man her og nå. Man fokuserer på noe helt annet enn smerte eller relasjonsproblemer, og det tror jeg er veldig sunt. Korsang gir en enorm glede, det er bare å konstatere. Dessuten får vi et påfyll av energi som vi kjenner veldig påtagelig, uttalte Grape Viding i sitt intervju med Expressen.
Christina Grape Viding tror at det både er fysiologiske og psykologiske aspekter som gjør at vi føler oss bra av korsang. Dels bruker vi diafragmaen (viktig pustemuskel) når vi synger, noe som gjør at vi nesten får en massasje innvendig, dels får hjertet og lungene jobbe og hormoner frigjøres.
