Den 25. januar fortalte jeg i Birkenesavisa om min sønn og mine erfaringer i mobbesak på en skole her i Birkenes kommune. Dette ble kjapt tatt opp i formannskapet, og det kom en interpellasjon fra SP.
Med interpellasjon kommer det håp. Et ganske så lite håp om at det finnes noen som kan ta tak i situasjonen og faktisk gjøre noe. Noe som kan få betydning for situasjonen vi, barnet våres står i.
02.02.22 satte våre kloke folkevalgte seg ned og kommenterte interpellasjonen.
Det var tre som valgte å kommentere, blant de tre var det et stort sprik i meninger.
Torbjørn Bjorvatn hadde full tillit til skole, Arild Windsland mente dette måtte tas tak i tvert og Linda Hye syntes dette var synd.
Ja, dette er synd! Noe av det so er mest synd er at de folkevalgte ikke gjør noe med denne situasjonen, det er vel en grunn til at vi har gitt de vår tillit?
Skal vi virkelig stå å se på at de lener seg på statsforvalteren for å høre hva de sier? Er det virkelig sånn i Birkenes kommune at de folkevalgte ikke tar tak i det som innbyggerne fremmer og interesserer seg for?
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er skuffa, MEGET skuffa.
Hvis de folkevalgte ikke tar tak, hvem skal gjøre det da?
Nå Må noen reise seg og snakke barnas sak!
Barna er fremtiden for oss alle, synes vi det er riktig at barna våres skal vokse opp under sånne omstendigheter?
Er det virkelig sånn at vi må stå å stange hodet i veggen mot kommunens byråkrati?
Som forelder til et barn som opplever vold på skolen må jeg bare si, at å sende barnet på skolen med hjertet i halsen er en helt forferdelig følelse!
Skal vi virkelig bare godta dette?
Birkenes kommune må ha Norges største kost og teppe, for under det teppet er det god plass.
«Grete»
_____________
Leserinnlegg
