Det å lage fastelavnsris i februar har lange tradisjoner for Birkenes Sanitetsforening.
De to siste årene har det imidlertid ikke latt seg gjøre på grunn av koronaen. Sanitetsdamene var derfor veldig glade for igjen å kunne samles for å pynte bjørkerisene.
De trommet derfor sammen mange av sine medlemmer for en hyggelig dugnadsstund til beste for bygda. For de gjør det for bygda. Hvem som skal nyte godt av pengene fra fastelavnsriset er ikke avgjort ennå, men får de solgt alle risene ender de opp med 15 000 kroner til et godt formål.
Fastelavnsrisene vil ivrige sanitetskvinner selge fredag og lørdag ved Coop Extra og Marikken. – Vi får ikke gått rundt på dørene, så vi oppfordrer alle til å komme og kjøpe av oss der, lyder det fra Valborg Lauritzen i det hun binder fargerike fjær på sitt siste bjørkeris.
Når Birkenesavisa avlegger aktivitetssenteret et besøk er fem ivrige damer i gang med sluttspurten av pyntinga. De har vært flere tidligere på dagen forteller de, og vil ikke ta æren helt alene. Tidligere i uka var også en gjeng samlet for å ordne selve bjørkerisene.
– Få gjerne med at vi ønsker flere medlemmer, lyder det fra Aslaug Moldal. Her har vi det kjempegreit, og samles en gang i måneden. Det er sosialt, i tillegg så gir vi veldig mye tilbake til bygda.
FAKTA
Fastelavn er innledninga til faste og forberedelse til den største kristne høytida, påska.
Tilbake i tid ble mandagen etter fastelavnssøndag kalt blåmandag. Dette var en fridag og innleda den første fasteuka.
Tirsdag ble kalt for feitetirsdag – den aller siste dagen før fastetida starta. Da kunne man spise kjøtt, flesk og andre godsaker. Gjerne rundt et festdekka bord.
Fra onsdagen, kalt askeonsdag, skulle folk spise lite og enkelt helt fram til påskeaften.
Gjennom 40 dager skulle man tenke på Jesus lidelser før han ble korsfesta. Da skulle man spise enkelt og ikke kose seg for mye.
Etter hvert har dette endra seg. Det ble vanligere blant kristne å faste de tre hverdagene før skjærtorsdag i påskeuka.
Tradisjonen med fastelavnsris er svært gammel tradisjon. Tilbake i tid slo kristne hverandre med et bjørkeris. Det skulle gi et følelsesfellesskap med Jesus, som ble slått og pint før han ble nagla til korset.
Også tradisjonen med fastelavnsboller er gammel. Ved fest før den «triste» fastetida, var hvetebrød og boller nesten sjølsagt.
I andre deler av verden, særlig i land med mange katolikker, markeres fastelavn og faste mye mer enn oss. Der kler man seg ut og feirer karneval – som betyr «farvel til kjøttet».
Sigbjørn Tveite
