Vindkraftsaken er igjen på den politiske agendaen, og det argumenteres hardt fra alle kanter av bordet. Jeg har stått på JA-siden hele veien, og der står jeg fortsatt. Jeg mener oppriktig at fordelene er større enn ulempene. Ikke alle er enige i dette, men det får være som Silje B. Drangsholt skriver i Birkenesavisa: Vi får være enige om å være uenige i den saken. Det vi derimot må enes om er at Birkenes står overfor økonomiske utfordringer i fremtiden som må løses, og nei-vedtak og ja-vedtak, uten forankring i det økonomiske bilde er en farlig vei. Den veien heter Robek-lista, og den er belagt med statlig styring. Froland kommune, som ofte er blitt referert i vår kommunestyresal, kjørte nettopp inn på den veien.
Jeg vil trekke frem noen røde flagg i vårt økonomiske bilde. Netto driftsresultat bør utgjør 1,75 % av brutto driftsinntekter for å være på et nødvendig nivå i forhold til egenfinansiering av investeringer og avsetninger/sparing. I Birkenes har vi et netto driftsresultat på minus 1,5 %. Vår netto lånegjeld, som ikke bør ligge over 100% av driftsinntektene pga. eksponering overfor renteendringer, ligger på 111,7 %. Videre balanserer vi budsjettet ved hjelp av fond, og det er vel i realiteten ikke å ha balanse mellom kommunens utgifter og inntekter. Bruken av disposisjonsfondet de neste årene vil redusere det fra 36,0 mill. i 2019 til 13,7 mill i 2023. Så vil mange si: fond er jo nettopp en buffer til drift i dårlige år. Ja, og derfor gjør vi det. Utfordringen er heller fremtiden, og kommende politikeres mulighet til å legge en god økonomisk styring til grunn. Vi har planlagt for avsetning til fond fra 2023. Dessverre er det med eiendomsskatt fra vindkraft (5,6 millioner), og med nei til vindkraft så evner vi ikke å bygge opp igjen fondet.
Så har vi 1. tertialrapport til politisk behandling denne uken, og her viser årsprognosen et ytterligere merforbruk på 2,9 millioner. Mange vil nok forklare merforbruket med dårlig budsjettdisiplin. Jeg mener vi heller bør stille spørsmål om vi vedtar et urealistisk budsjett? Det vil si at vi ikke hensyntar de faktiske inntekter og utgifter. Vi har vedtatt store innsparinger, men det har vist seg vanskelig å realisere i praksis. Renteutgiftene er høyere enn budsjettert. Det er økt trykk på spesialpedagogikk i barnehager, det er økt avlastningsbehov, og flere tjenester melder om sterkt press. Vi skal også gå fra å ha vært en barnerik kommune med ung befolkning til vekst i den eldre delen av befolkningen. Dette må vi budsjettere for. For alle er enige om at budsjettsprekk, kombinert med et relativt tomt disposisjonsfond, skaper en vanskelig situasjon for kommunen.
Dette er som å kaste stein i glasshus. Jeg sitter sentralt i politikken, og jeg har vært med å vedta økonomi- og handlingsplan 2021 – 2024. Men det er kanskje derfor jeg har behov for å kaste lys på det. Jeg og mine med-politikere må, som flere innbyggere påpeker, være ansvarlige. Det innebærer også at vi må unngå politisk beslutningsvegring, men også politiske drømmer som ikke er bærekraftige. Vi må påse at en bærekraftig økonomi, ikke bare er å reise kritikk til administrasjonen. Det er vi som har ansvaret for å realisere bærekraft gjennom faktiske vedtak. Så er ikke bilde helsvart. Det er tatt mange gode grep, men vi kan finne litt lærdom i fjellvettreglene omskrevet til kommunevettregler:
- Planlegg og meld fra hvor kommune skal
- Tilpass etter evne og forhold
- Ta hensyn til varsel
- Vær forberedt på uro, selv i små beslutninger
- Ha nødvendig kompetanse
- Ta trygge veivalg. Gjenkjenn fare og usikkerhet
- Bruk kart og kompass, vit alltid hvor kommunen er
- Vend i tide, det er ingen skam å snu
- Spar på kreftene
Linda Hye
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
